Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Disulfiram og levertoksisitet



Fråga: Student spør om opphoping av acetaldehyd ved bruk av Antabus (disulfiram) og samtidig inntak av alkohol kan skade leveren.

Svar: Disulfiram (Antabus) brukes som avvenningsmiddel ved alkoholisme. Virkningsmekanismen er irreversibel hemming av enzymet aldehyddehydrogenase i leveren slik at acetaldehyd hoper seg opp hvis alkohol inntas. Den toksiske opphopningen av acetaldehyd i blod gir opphav til symptomer som ansiktsrødme, hjertebank, arytmi, bankende hodepine, tung pust, kvalme og hypotensjon (1).

Bruk av disulfiram har i sjeldne tilfeller gitt levertoksisitet. I et oppslagsverk over levertoksiske substanser vises det til 80 publiserte tilfeller med disulfiram. I nesten alle tilfellene var det en hepatocellulær skade og 28 % av tilfellene var fatale. Det er foreslått at det er en idiosynkratisk leverreaksjon som enten er immunologisk eller metabolsk (2).

I 80 % av tilfellene kommer levertoksisiteten innen 8 ukers behandling med disulfiram, mange i løpet av de første 2 ukene (2,3). Frekvensen er anslått til 1 av 30 000 (3). Noen ganger går leverreaksjonen tilbake når legemidlet seponeres. Pasienter med alkoholisme har høyere forekomst av leversykdom enn andre pasientgrupper. Mange av tilfellene med disulfiramassosiert levertoksisitet gjelder imidlertid pasienter som i utgangspunktet har hatt normale leververdier. Hepatotoksisitet er også sett ved bruk av disulfiram for andre indikasjoner (ved nikkelallergi) (4).

Björnsson og medarbeidere har gjennomgått alle meldinger om mistenkt levertoksisitet assosiert med disulfiram som var rapportert til svenske legemiddelmyndigheter mellom 1966 og 2002 (5, vedlagt). Det var totalt 82 rapporter. I to av tilfellene hadde pasientene brukt alkohol under disulfirambehandlingen. Preeksisterende leversykdom (chirrose eller alkoholisk hepitt) diskuteres som risikofaktor, men det er ikke evidens for at kun forhøyede leververdier utgjør noen risiko. Bildet ved disulfiramassosiert levertoksisitet er annerledes enn ved alkoholindusert leversykdom. Mekanismen for disulfiramindisert levertoksisitet diskuteres i denne artikkelen, om dette skyldes hypersensitivitet og/eller toksiske metabolitter av disulfiram.

Opphopning av acetaldehyd er årsak til pasientens ubehag når alkohol inntas, men vi har ikke funnet at dette er diskutert som årsak til levertoksisitet.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Antabus. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 16. oktober 2006).
  2. Zimmermann HJ. Hepatotoxicity. The adverse effects of drugs and other chemicals on the liver 1999; 2nd ed.: 724-5.
  3. Theron B, Singhal S. Adverse reaction to drugs used to treat alcoholism. Adverse drug reaction bulletin 2007; 247: 947-50.
  4. Chick J. Safety issues concerning the use of disulfiram in treating alcohol dependence. Drug Saf 1999; 20(5): 427-35.
  5. Björnsson E, Nordlinder H et al. Clinical characteristics and prognostic markers in disulfiram-induced liver injury. J Hepatol 2006; 44(4): 791-7