Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Skadelig effekt ved langtidsbruk av karbamid?



Fråga: En bekymret kunde henvender seg til apoteket etter å ha blitt fortalt på et annet apotek at langtidsbruk av 10% karbamid krem kan være skadelig og at det skjer en opphopning av karbamid i kroppen. Kunden lurer på omfanget og konsekvenser av dette.
Apotekfarmasøyten spør om topikal påføring av karbamid kan tas opp i systemisk i den grad at det er skadelig?

Svar: Urea (karbamid) dannes naturlig i kroppen ved nedbrytning av proteiner og aminosyrer. Nyrene skiller ut urea, slik at vi ikke får en opphopning av dette avfallsstoffet i kroppen (1). Karbamid er ikke giftig for kroppen, men måles ved endel tilstander for å monitorere mulig opphopning av andre giftige stoffer (2). Karbamid brukes i dyremat og blant annet som aromatilsetning i mat og såper. En nyere toksikologisk rapport konkluderer med at effekter av karbamid ved inhalasjon og oralt inntak er inkonklusive (3).

Det brukes tidvis kremer med karbamid i eksempelvis behandling av atopisk eksem. Det er vist i flere studier at topikal behandling med karbamid kan være et steroidsparende tiltak for mange slike pasienter. I konsentrasjoner mellom 1 og 20 % er karbamid en fuktighetsbinder i huden, mens det i høyere konsentrasjoner har konsentrasjonsavhengig keratolytisk effekt. Kjente bivirkninger av karbamid er hudutslett, stikkende følelse, irritasjon og allergisk kontaktdermatitt (4). Transdermalt opptak ser ut til å være lite undersøkt, men dette skyldes antageligvis at kroppen normalt skiller ut overskudd av karbamid.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet holdepunkter for at bruk av kremer med lave konsentrasjoner av karbamid på huden er uheldig over tid, gitt at pasienten ikke er plaget med lokale bivirkninger. Vi anser det som lite sannsynlig at topikal bruk av karbamid tas opp i kroppen i skadelig grad.

Referenser:
  1. Sherwood L. Human Physiology from cells to systems 1997; 3rd ed. s: 470.
  2. Laboratoriemedisinske undersøkelser ved Oslo-sykehusene - Medisinsk biokjemi. Elektronisk blåbok. S-urinstoff. http://www.uus.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2012).
  3. U.S. Environmental Protection Agency. Toxicological review of urea (CAS No. 57-13-6) 2011. In Support of Summary Information on the Integrated Risk Information System (IRIS). http://www.epa.gov/ (Sett: 15. mai 2014).
  4. M. Lodén, H.I. Maibach (eds.). Urea and skin: a well-known molecule revisited. Treatment of Dry Skin Syndrome 2012; s: 493-501.