Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Smaksforstyrrelse og diverse legemidler



Fråga: En pasient fikk først metallsmak i munnen og smaker nå ingenting. Dette fører til problemer med tilstrekkelig matinntak. Lege spør om smaksforstyrrelsen kan skyldes noen av legemidlene han bruker. Plagene har kommet etter at han begynte med ACE-hemmer, metoprolol (Selo-Zok), acetylsalisylsyre (Albyl-E) og klopidogrel (Plavix) for et halvt års tid siden. ACE-hemmeren er seponert og metoprolol er endret til bisoprolol (Emconcor) uten at dette har ført til bedring. Pasienten bruker også levotyroksinnatrium, alimemazin og citalopram, men disse legemidlene har han brukt lenge uten problemer med smakssansen.

Svar: Generelt
Mange legemidler har vært assosiert med smaksforstyrrelser (1,2). Dette kan innebære nedsatt smakssans (hypogeusi), tap av smakssans (ageusi) eller smaksforstyrrelse hvor den egentlige smaken av det som inntas forvrenges (dysgeusi). Det kan f.eks. være at noe som er søtt smaker surt eller en opplevelse av metallsmak i munnen. Smak og lukt er fysiologisk nær knyttet til hverandre, og smaksforandringer kan i mange tilfeller skyldes endret luktesans (3). Essensielle smaksopplevelser som salt, surt, bittert og søtt kan erkjennes uten luktesans, mens det i andre tilfeller kreves et samspill mellom smak- og luktesans.

Mekanismene for legemiddelinduserte smaksforstyrrelser er ikke endelig fastslått (1-4). Det kan f.eks. skyldes påvirkning av spyttsekresjon og sammensetning av spytt, skade på smaksløkene i munnhulen eller forstyrrelse av nerveoverføringer slik at smaksstimuli mistolkes. Det kan også være forskjeller i individuell følsomhet for slike bivirkninger. Faktorer som kjønn, alder, kroppsvekt og genetisk disposisjon antas å kunne ha betydning. En rekke sykdommer og medisinske tilstander kan også påvirke lukt og smak (luftveisinfeksjoner, kreft, pernisiøs anemi, kobberforgiftning m.m.).

Legemiddelinduserte smaksendringer forsvinner vanligvis raskt ved seponering av utløsende legemiddel, men de kan også vedvare i mange måneder (1,4,5). I mange tilfeller er imidlertid symptomene selvbegrensende og reversible i løpet av 2-3 måneder, selv om ikke legemidlet seponeres (6).

Behandling av legemiddelinduserte smaksforstyrrelser består hovedsakelig av doseendring, seponering, eller skifte av preparat (4). Andre tiltak som har vært foreslått, er forbedret tannhygiene, bruk av sukkerfrie drops/tyggegummi eller isbiter, å unngå overdreven bruk av munnskyllevæsker og aggressiv tannbørsting eller å gi tilskudd av sink (5). Det er imidlertid uklart i hvilken grad sinkmangel påvirker smakssansen (7).

De aktuelle legemidlene
ACE-hemmere har ofte vært assosiert med smaksforstyrrelser og kan gi ageusi eller metallisk, bitter eller sur smak som skjuler andre smaksopplevelser (2,4,5,7). Smaksforstyrrelsene antas å skyldes sinkmangel, økt lokal konsentrasjon av bradykinin eller ennå uidentifiserte mekanismer (2). Dette er hyppigst rapportert for kaptopril (4). I motsetning til de fleste andre ACE-hemmerne inneholder kaptopril en sulfhydrylgruppe, noe som har vært assosiert med smaksforstyrrelser (1,2,4,5).

I kildene vi har konsultert er smaksforstyrrelser også nevnt for metoprolol/betablokkere som gruppe (1,4,5), acetylsalisylsyre (1), klopidrogel (1,8), antidepressiva (2,4) og levotyroksinnatrium (5). Doty og medarbeidere angir at hypotyroide pasienter som behandles med tyroksin, oftere klager over smaksforstyrrelser enn ikke-hypotyroide pasienter (4). Dette kan skyldes legemiddelbehandlingen, grunnsykdommen eller andre årsaksfaktorer som ikke er kjent. Insidens av legemiddelinduserte smaksforstyrrelser av forskjellige substanser er ikke kjent (4).

Konklusjon
Smaksforstyrrelser kan ha flere årsaker, og kan ofte være legemiddelindusert. Vanligvis forsvinner symptomene raskt ved seponering av utløsende legemiddel, men de kan også vedvare i mange måneder. Ved oppstart av flere legemidler samtidig er det vanskelig å fastslå hvilke(t) som har gitt smaksforstyrrelsen. Sammenhengen kan bare fastslås ved seponering av mistenkt legemiddel og evaluering over noe tid. Hvis flere legemidler mistenkes, bør ett og ett seponeres.

Referenser:
  1. Abdollahl M, Rahimi R et al. Current opinion on drug-induced oral reactions: A comprehensive review. J Contemp Dent Pract 2008; 9(3): 1-32.
  2. Løkken P, Skoglund LA. Legemiddelbivirkninger i munnhulen. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1345-8.
  3. Mann NM, Lafreniere D. Evaluation and treatment of taste and smell disorders. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 6. april 2010).
  4. Doty RL, Shah M et al. Drug-induced taste disorders. Drug Saf 2008; 31(3): 199-215.
  5. Naik BS, Shetty N et al. Drug-induced taste disorders. Eur J Intern Med 2010; 240-3.
  6. Femiano F, Lanza A et al. Oral manifestations of adverse drug reactions: guidelines. J Eur Acad Dermatol Venereol 2008; 22: 681-91.
  7. BMJ Best Practice. Assessment of taste disorders. http://www.helsebiblioteket.no/ (2. mai 2011).
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Plavix. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 13. januar 2011).