Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Amming og klotrimazol krem



Fråga: Ammende kvinne, 5 uker etter fødsel er blitt behandlet med Canesten krem (klotrimazol) på grunn av soppinfeksjon i skjeden. Fastlegen anbefalte å droppe amming, men pumpe seg under behandling? Resultatet ble at kvinnen sluttet å amme til tross for vellykket amming. Er det ikke lenger forenlig å behandle med Canesten krem og fortsette å amme?

Svar: I følge flere anerkjene kilder kan kvinner fortsette å amme selv om de behandles lokalt med klotrimazol (krem og/eller vagitorier) på hud eller i skjeden. Det er minimal overgang til morsmelk. Dersom barnet skulle få i seg noe av legemidlet via morsmelken, vil det i liten grad tas opp fra barnets mage/tarm-kanal slik at risiko for bivirkninger anses som liten (1-5). Dette er også RELIS sin vurdering.

Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) og Felleskatalogteksten for Canesten 1% krem har derimot en mye mer restriktiv tekst og anbefaler at amming avbrytes under behandling (6,7). Det er mulig at fastlegen i det aktuelle tilfellet har konsultert én av disse kildene før han ga sitt råd til kvinnen. RELIS anser imidlertid SPC og Felleskatalogen som lite egnede kilder til vurdering av legemiddelbruk til gravide og ammende. Tekstene i disse kildene skrives av den enkelte legemiddelprodusent, og viser ofte til det som var kjent da preparatet ble godkjent første gang. Oppdatering av tekstene tar tid på grunn av strenge formelle krav og produsentene tar også juridiske hensyn og vil alltid sikre seg mot at det senere kan komme søksmål. Fordi legemidler av etiske grunner ikke prøves ut hos gravide og ammende, er det lite man vet på det tidspunktet legemidlene kommer på markedet. Når et legemiddel har vært på markedet en stund og har blitt brukt av mange gravide og ammende kvinner, får vi stadig mer kunnskap. Denne kunnskapen publiseres og samles i gode oppslagsverk og databaser som RELIS har tilgang til, og som er grunnlag for de rådene som vi gir om eventuell risiko.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler: Klotrimazol. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 27. februar 2013).
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Klotrimazol. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-amning/ (Søk: 27. mai 2014).
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Clotrimazole. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 27. mai 2014).
  4. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: 668.
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2011; 9th ed.: 316-7.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Canesten 1% krem. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18. juli 2013).
  7. Felleskatalogen. Canesten. http://www.felleskatalogen.no/medisin (søk 27. mai 2014).