Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Snus og hormonell prevensjon



Fråga: Oppfølging til tidligere sak (1). Lege spør om snus er undersøkt som risikofaktor ved hormonell prevensjon eller ikke.

Svar: Snus som selges i Norge er stort sett svenskprodusert og tilfredsstiller gitt standard (2). Snus inneholder nikotin i mengder tilsvarende sigaretter, men har ikke de andre ingrediensene i tobakk. Snus har i mange år vært brukt i Sverige, men da hovedsakelig av menn, senere har antall brukere økt raskt i andre skandinaviske land, og snus er nylig tatt i bruk i USA og Kanada.

Det betyr at kunnskapen om snus og helseskadelige effekter stort sett stammer fra menn. Snus er imidlertid også assosiert med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som prematuritet, lav fødselsvekt, preeklampsi og neonatal apné (3-6).

Eventuell sammenheng mellom snus og kardiovaskulær risiko er studert i store svenske materialer og må regnes som tilfredsstillende dokumentert. To ferske epidemiologiske studier har sett på hhv. hjerteinfarkt og hjerneslag (7,8). For hjerteinfarkt ble det ikke funnet noen sammenheng uavhengig av oppstartstidspunkt, intensitet og varighet, men fordi dyrestudier ikke har vist samme resultat, kan ikke sammenheng utelukkes (7). For iskemisk, hemorragisk eller uspesifisert hjerneslag ble det heller ikke funnet at snusbruk økte risiko (8). Dette kan bety at andre substanser enn nikotin i tobakk er ansvarlig for økt risiko hos tobakksrøykere. En oppsummering av eventuell sammenheng mellom snus og blodtrykk har ikke vist konsistente resultater og må anses uavklart.

En epidemiologisk studie har sett på effekt på plasma fibrinogen, fibrinolytiske variabler og seruminsulin og finner at det er sammenheng mellom økning i fibrinogen, endret fibrinolyse eller endret glukosetoleranse eller insulin hos tobakksrøykere, men ikke hos snusere (9). En dyrestudie har ikke vist effekt av nikotin eller metabolitter av nikotin på platefunksjon in vitro, derimot hemmet tobakksekstrakter platefunksjonen (10).

Når det gjelder eventuell effekt på protrombotiske faktorer som APC-resistens, protein S og lupus antikoagulant, har vi ikke funnet at det er undersøkt. Vi har ved Pubmedsøk ikke funnet studier som har sett på mulig sammenheng mellom snus og risiko for venøs trombose.

KONKLUSJON Vi har ikke funnet studier som har undersøkt om snus er en risikofaktor for kvinner som bruker hormonell prevensjon. Med henvisning til studier som er gjort på sammenheng mellom snusbruk og kardiovaskulær risiko hos menn, selv om de ikke er direkte relevante, synes ikke snus å være kontraindisert hos kvinner i fertil alder som bruker hormonell prevensjon.

Det må understrekes at de refererte studiene har studert svensk snus, og funnene kan derfor ikke appliseres på andre snusprodukter.

Referenser:
  1. RELIS database 2014; spm.nr. 4306, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. Øverland S, Skogen JC, Lissner L et al. Snus use and cardiovascular risk factors in the general population: the HUNT3 study. Addiction 2013; 108: 2019-28.
  3. Wickström AK, Stephansson O, Cnattingius S. Tobacco use during pregnancy and preeclampsia risk: effects of cigarette smoking and snuffing. Hypertension 2010; 55(5): 1254-9. Abstract lest.
  4. Wickstrõm AK, Cnattingius S, Galanti MR et al. Effect of Swedish snuff (snus) on preterm birth. BJOG 2010; 117(8): 1005-10. Abstract lest.
  5. Baba S, Wickström AK, Stephansson O et al. Changing in snuff and smoking habits in Swedish pregnant women and risk for small gestational age births. BJOG 2013; 120(4): 456-62. Abstract lest.
  6. Gunnerbeck A, Wickström AK, Bonamy AK et al. Relationship of maternal snuff use and cigarette smoking with neonatal apnea. Pediatrics 2011; 128(3): 503-9. Abstract lest.
  7. Hansson J, Galanti MR, Hergens M-P et al. Use of snus and acute myocardial infarction: pooled analysis of eight prospective observational studies. Eur J Epidemiol 2012; 27: 771-9.
  8. Hansson J, Galanti MR, Hergens M-P et al. Snus (Swedish smokeless tobacco) use and risk of stroke: pooled analyses of incidence and survival. J Intern Med 2014; 276: 87-95.
  9. Eliasson M, Asplund K, Ervin PE et al. Relationship of cigarette smoking and snuff dipping to plasma fibrinogen, fibrinolytic variables and serum insulin. The Northern Sweden MONICA Study. Atherosclerosis 1995; 113(1): 41-53.
  10. Ljungberg LU, Persson K, Eriksson AC et al. Effects of nicotine, its metabolites and tobacco extracts on human platelet function <i>in vitro</i>. Toxicology in Vitro 2013; 27: 932-8.