Fotosensitivitet og bupropion
Fråga: En kvinne har brukt Wellbutrin (bupropion) 300 mg daglig de siste årene. Hun har tidligere brukt SSRI med lite effekt. Hun har hatt relativt bra effekt, og bruker fortsatt Wellbutrin av hensyn til vedvarende belastninger/risiko for tilbakefall av depresjon. Hun hadde relativt beskjedne og forbigående bivirkninger ved oppstart i form av ”sus i hodet” og hjertebank.
I sommer har hun vært mye plaget av at hun ikke tåler å være ute i sola grunnet hudreaksjoner. Hun lurer på om det kan være en bivirkning av Wellbutrin. Hun har merket disse hudreaksjonene også tidligere, men det har vært mer uttalt i år. Hun får prikkete/nuppete/ruglete/kløete utslett i ansikt og på hals/bryst hvis hun er i sola. Hun blir rød på bryst/skuldre/mage. Utslettet varer et par dager hvis hun unngår sol. Hun flasser ikke (jfr solbrenthet). Det hjelper ikke å bruke solfaktor, men det hjelper å unngå sol/sitte i skyggen eller dekke til huden.
Legen kan ikke se at en slik hudreaksjon er nevnt i Felleskatalogen som bivirkning av Wellbutrin. Er RELIS kjent med at dette er en bivirkning av Wellbutrin? Har RELIS eventuelt forslag til tiltak?
Svar: Vurdering
Ved uforklarlige eller uvanlig kraftige hudreaksjoner etter opphold i solen eller ved bruk av solarium, bør det vurderes om pasientens legemidler kan ha gitt fotosensitivitet/lysømfintlighet. Ut i fra beskrivelsen av utslettet til aktuelle pasient og relasjonen til soleksponering, kan det ikke utelukkes at det foreligger en legemiddelindusert fotosensitivitet i hud, med dertil følgende hudreaksjon som rødme og utslett.
Fotosensitivitet i hud er beskrevet som en sjelden bivirkning (0,1-1 %) av bupropion (1-2). I preparatomtalen (SPC) er hudutslett og kløe angitt som vanlige bivirkninger av bupropion (3). Her er det ikke spesifisert noe mer angående type utslett eller om dette eventuelt kan oppstå grunnet legemiddelindusert fotosensitivitet.
Om legemiddelindusert fotosensitivitet (4) Legemiddelindusert fotosensitivitet kan skyldes to forskjellige mekanismer; en foto toksisk reaksjon eller en foto allergisk reaksjon. Risikoen for en fototoksisk reaksjon er avhengig av mengden av legemiddel i huden og er ikke-immunologisk betinget. Fotoallergiske reaksjoner har en immunologisk komponent involvert. Man har ikke kjennskap til den fullstendige mekanismen, men en hypotese er at et eksogent stoff (for eksempel et legemiddel) med lav molekylevekt kan binde seg til et protein i huden eller i sirkulasjonen ved tilstedeværelse av UV-stråling eller synlig lys, og danne en forbindelse som så induserer en forsinket hypersensitivitetsrespons i huden. Klinisk vil dette fremstå som dermatitt. Det er risiko for at lysreaksjonen vil kunne fortsette om man fortsetter bruken av legemidlet selv om man beskyttes mot solen.
Noen legemidler kan gi både en toksisk og en allergisk fotodermatose. Det kan være vanskelig å skille mellom en fototoksisk reaksjon og en fotoallergisk reaksjon. I litteraturen beskrives noen kliniske karakteristika for en fototoksisk reaksjon som at utslettet kun berører det område som har vært eksponert for sol og at det ligner på en solforbrenning. En fotoallergisk reaksjon krever at man har vært utsatt for det fotosensitiverende agens (legemidlet) tidligere. Reaksjonen kan komme 1-14 dager etter eksponering for sollys og man kan få spredning av blemmer, hudeksem og kløe utenfor det soleksponerte området. Fototoksiske reaksjoner forekommer oftere enn fotoallergiske reaksjoner.
Mulige tiltak (5) De fleste fotosensitivitetsreaksjoner vil tilheles raskt etter seponering av aktuelle legemiddel. Ved særlig alvorlige reaksjoner kan topikal eller systemisk kortisonbehandling vurderes, men det er viktig å være klar over at også kortison i sjeldne tilfeller kan gi fotosensitivitet og pigmentforandringer. I tilfeller hvor det mistenkte legemidlet ikke kan seponeres vil tiltak som hindrer ytterligere soleksponering være spesielt viktige: Unngå direkte sollys (spesielt midt på dagen og ved vann/snø som gir refleksjon), solbeskyttelse med dekkende klær, hodeplagg, solbriller og solblokkerende krem. Siden mange fotosensitivitetsreaksjoner utløses av langbølget UVA-stråling vil vindusglass og tynne tekstiler gi liten beskyttelse. Om man ikke bruker solkrem som beskytter mot UVA-stråling kan derfor fotosensitivitetsreaksjoner også oppstå innendørs, ved bilkjøring og i påkledd tilstand.
Referenser:- Clinical Pharmacology 2014 database. Bupropion. Gold Standard, Inc.. http://www.clinicalpharmacology.com/ (Søk: 21. august 2014).
- Bupropion: Drug information. In: UpToDate/Lexicomp. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 21. august 2014).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Wellbutrin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28. mars 2014).
- RELIS database 2011; spm.nr. 3910, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- Aa E, Roland PDH. Legemidler som kan gi fotosensitivitet. Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 122(6): 20-1. http://www.relis.no/Publikasjoner/2014/Legemidler_som_kan_gi_fotosensitivitet