Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hydroksyzin og amming



Fråga: I den siste preparatomtalen til Atarax (hydroksyzin) er det oppgitt at det ikke skal brukes under amming og at hvis behandling er nødvendig bør amming avbrytes. Dette er en endring fra tidligere hvor det kun stod at hydroksyzin ikke skulle brukes under amming. Lege spør om det er kommet nye data på at hydroksyzin ikke er forenlig med amming og om det i så fall finnes andre alternativer mot søvnproblemer hos en ammende.

Svar: Hydroksyzin
RELIS svarte nylig følgende på spørsmål om hydroksyzin og bruk ved amming (1):
Hydroksyzin er et antihistamin strukturelt likt cyklizin og meklozin. Det gir signifikant CNS depresjon, antikolinerge (uttørring) og antiemetiske effekter. Hydroksyzin metaboliseres i utstrakt grad til cetirizin. Det finnes ingen humane data på overgang av hydroksyzin eller cetirizin i morsmelk (2,3). Man regner med at hydroksyzin i likhet med andre antihistaminer, passerer over i morsmelken på grunn av av den lave molekylvekten (3,4). Som for de eldre antihistaminene kan man ikke utelukke at hydroksyzin vil føre til sedasjon, dårlig sugeevne og irritabilitet hos barnet (5). Sporadisk bruk ved sengetid etter siste amming for dagen vil redusere risiko for effekt på barnet, mens høyere doser og langvarig bruk vil gi økt risiko (6). I en artikkel publisert av RELIS i 2004 er bruk av hydroksyzin vurdert som trygt under amming, noe som grunngis med lang erfaring (5). Hvis det gis, bør barnet observeres for ev. økt sedasjon, dårlig sugevne og irritabilitet.

Atarax er markedsført i Skandinavia av UCB. Godkjent preparatomtale i Norge og Danmark er oppdatert i 2010, mens den svenske er oppdatert i 2008. I norsk og dansk preparatomtale er hydroksyzin kontraindisert ved amming (7,8). Vi har bedt om en redegjørelse fra markedsfører i Norge om innskjerpelsene i preparatomtalene sammenlignet med den svenske preparatomtalen hvor amming ikke er kontraindisert (7-9). I den svenske preparatomtalen anbefales det at en nytte-risikovurdering for barnet gjøres, rådet er i tråd med vår tidligere vurdering. I Sverige kan Atarax 5 mg x 2-3 daglig forskrives ved symptomatisk behandling av angst og uro hos barn < 1 år (9).

Andre alternativer
Sederende antidepressiva kan vurderes når søvnproblemer er en del av depresjon. Det er mye usikkerhet rundt effekten av melatonin hos diebarn. Det foreligger humane data på andre førstegenerasjons antihistaminer enn hydroksyzin som alimemazin og prometazin. Samme nytte-risikovurdering som for hydroksyzin må gjøres. Benzodiazepiner og benzodiazepinliknende hypnotika er ikke indisert ved langtidsbruk utover 2-4 uker, men et benzodiazpin med kort halveringstid kan vurderes til sporadisk bruk (10).

Valg av sovemiddel avhenger av pasientens søvnproblemer. Fullammede barn vil være mer utsatt for virkninger knyttet til legemidlet enn barn som får ernæring fra andre kilder i tillegg (10). Søvnhygieniske råd kan være nyttige ved alle typer søvnproblemer. Ved behandling ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Felles for alle sovemedisiner er at de bare er godkjente for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt utover 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker. Ved behov for legemiddelbehandling over lengre tid anbefales intermitterende dosering. RELIS vil også vise til Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer og deres nettsider (http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/sovno/Sider/enhet.aspx) (11).

Referenser:
  1. RELIS database 2011; spm.nr. 40, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Hydroksyzin. Alimemazin. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (Sist oppdatert: 27.02.2008).
  3. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 200, 518.
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 902, 1863.
  5. Solhaug V, Roland PDH. Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124: 1390-1.
  6. US National Library of Medicine: Hydroxyzine. Drug and Lactation Database (Lactmed) http://toxnet.nlm.nih.gov (Sist oppdatert: 07.12.2010)
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Atarax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok/ (Sist endret: 13. april 2010).
  8. Lægemiddelstyrelsen. Preparatomtale (SPC). Atarax. http://www.produktresume.dk/ (Sist endret: 17. mars 2010)
  9. Läkemedelsverket. Preparatomtale (SPC). Atarax. http://www.mpa.se/ (Sist endret: 7. november 2008)
  10. RELIS database 2008; spm.nr. 2923, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  11. RELIS database 2010; spm.nr. 3519, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)