

Testosteron - bruk og administrasjonsform ved nedsatt energi
Fråga: Pasient i slutten av tredveårene har hatt store psykiske påkjenninger. Han er mye sliten og muskulært anspent. Erfaren fysioterapeut har lest at testosteronnivået går ned når stressnivå over tid går opp (såkalt HPA-akse aktivering). Fysioterapeuten har tatt opp med pasientens lege om det kan forsøkes testosteronbehandling. Legen har ikke funnet dokumentasjon eller god informasjon om dette. Det spørres om hva slags administrasjonsform som anbefales hvis behandling er aktuelt.
Svar: I Norge er testosteron registrert i form av kapsel, intramuskulær injeksjonsvæske og som transdermal gel (1). Samtlige preparater er kun godkjent for bruk i behandling av mannlig hypogonadisme. Flere av preparatomtalene angir at testosteronmangel må være tydelig påvist ved kliniske tegn og bekreftet ved to separate blodtestosteronmålinger før behandling starter (f.eks. referanse 2). Tilsvarende anbefaler UpToDate tre separate målinger med subnormal morgenkonsentrasjon av testosteron (3). Hos menn som har symptomer som kan skyldes lavt testosteronnivå (f.eks. fatigue), men som ikke har gjentatte subnormale verdier, frarådes sterkt å starte behandling med testosteron. Det angis at det er liten grunn til å tro at det vil gi effekt på symptomene, og dermed vil behandlingen bare bidra med en mulig risiko. Dersom det startes opp med testosteron, kan det være vanskelig å seponere på grunn av en forlenget periode med hypogonadisme inntil hypofyse-testikulær aksen fungerer normalt igjen. Det har vært påstått at tilførsel av testosteron kan forbedre stemningsleie og kognisjon, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert.
For de ulike administrasjonsformene av testosteron er det stor variasjon i biotilgjengeligheten (4). For depotpreparat gitt intramuskulært er biotilgjengeligheten 100 %, og ved transdermal tilførsel er den 10 %. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at depotpreparat til intramuskulær administrasjon er det sikreste hvis det tas sikte på full androgensubstitusjon, men depoteffekten kan variere. Depotplaster eller bruk av gel er et alternativ, mens det perorale preparatet gir variabel og usikker absorpsjon (5).
UpToDate anbefaler bruk av testosteron gel ved mannlig hypogonadisme, da det som regel gir normal og relativt stabil serumkonsentrasjon og er en administrasjonsform som mange pasienter foretrekker (3). Den enkelte pasient kan imidlertid ha andre preferanser, og faktorer som pris og hyppighet av behandling kan også ha betydning. Mens testosteron gel påføres én gang om dagen, settes intramuskulær injeksjon om lag hver 12. uke (10. -14.uke) ved vedlikeholdsbehandling (4).
KONKLUSJON
Behandling med testosteron er ikke anbefalt hos menn som har symptomer som kan skyldes lavt testosteronnivå (f.eks. fatigue), men som ikke har gjentatte subnormale verdier. Ved påvist hypogonadisme er transdermal gel eller intramuskulær injeksjon egnede administrasjonsformer. Peroral administrasjon av testosteron anbefales ikke på grunn av variabel og usikker absorpsjon.
- Statens legemiddelverk. Legemiddelsøk: Testosteron. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (søk 15. september 2014).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Testogel. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15. juli 2008).
- Snyder PJ. Testosterone treatment of male hypogonadism. Version 22.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. juli 2014).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Testosteron. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 7. februar 2014).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Androgene/anabole steroider. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).