Frågedatum: 2015-02-09

RELIS database 2015; id.nr. 5240, RELIS Sør-Øst

Misbrukspotensiale og analyse av lisdeksamfetamin

Fråga: En lege lurer på i hvilken grad intravenøs injeksjon av lisdeksamfetamindimesilat (Elvanse) kan gi ruseffekt, og om misbrukspotensialet av lisdeksamfetamin er mindre enn for ren deksamfetamin. Legen lurer også på om det er mulig å skille inntak av amfetamin (illegalt) fra inntak av deksamfetamin eller lisdeksamfetamin i en urinprøve.

Svar: Lisdeksamfetamin
Lisdeksamfetamindimesilat (L-lysine-dextroamphetamine) er et farmakologisk inaktivt ”prodrug”, der deksamfetamin er bundet til aminosyren lysin (1). Etter absorpsjon frigjøres deksamfetamin enzymatisk ved metabolisme i blod, hovedsakelig som følge av hydrolytisk aktivitet i røde blodceller. Den enzymatiske omdannelsen er hastighetsbegrensende for frigjøring av aktiv deksamfetamin, og gir dermed en gradvis økning i deksamfetamin konsentrasjonen i hjernen (2). Lisdeksamfetamin absorberes raskt fra mage-tarm kanalen med T_max etter ca 1 time. T_max for deksamfetamin er ca 3,5 timer. Virketiden angis til 13-14 timer.

Ruseffekt
Kort tid til maks konsentrasjon og høy makskonsentrasjon er forbundet med økt misbrukspotensiale for sentralstimulerende legemidler. Derfor vil depotformuleringer eller prodrug redusere risikoen for misbruk.

Innholdet i Elvanse kapsler kan enkelt dispergeres (finfordeles i vann e.l.) (1), og intravenøs injeksjon av preparatet vil kunne gi ruseffekt. Endring fra oral til intravenøs administrasjonsvei for lisdeksamfetamin synes imidlertid å ha liten effekt på misbrukspotensialet. Effekten av deksamfetamin vil komme noe raskere ved injeksjon (absorpsjonstiden kuttes), men effekten vil antakelig ikke være større enn ved peroralt inntak siden frigjøringen av deksamfetamin uansett begrenses av hvor fort prodruget spaltes. I studier førte injeksjon av lisdeksamfetamin ikke til signifikant økning i C_max, og heller ikke signifikant reduksjon i T_max for deksamfetamin (2).

Studier viser lavere potensiale for misbruk av lisdeksamfetamin sammenlignet med deksamfetamin (umiddelbar frigjøring) ved ekvipotente terapeutiske doser, både etter oral og intravenøs administrasjon (3,4). Sammenlignet med ekvivalente doser ren deksamfetamin gir lisdeksamfetamin en 3 ganger lavere C_max, og 3 ganger større T_max etter injeksjon.


Analyse
Amfetamin er en blanding av to enantiomerer, og består av levoamfetamin og deksamfetamin. Det er mulig å skille disse to amfetaminvariantene fra hverandre i analyse av urin (5). Lisdeksamfetamin omdannes kun til deksamfetamin, slik at eventuell påvisning av levoamfetamin må stamme fra inntak av annen mulig illegal amfetamin. Utfra dette er det mulig å påvise om pasienten har tatt annen amfetamin enn deksamfetamin.

Divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet, gjør slike analyser, men man må be spesifikt om at de ser på både levo- og deksamfetamin da de ikke gjør det rutinemessig (5). Teoretisk vil det nok være mulig å skille lisdeksamfetamin fra deksamfetamin, da 2% lisdeksamfetamin utskilles uendret i urin (1), men vi er ikke kjent med om noen av laboratoriene i Norge har satt opp analyse med tanke på lisdeksamfetamin.

1. SPC Elvanse. Oppdatert 11.12.2014.
2. Heal DJ, Smith SL et al. Amphetamine, past and present – a pharmacological and clinical perspective. J Psychopharmacol 2013; 27(6):479-496.
3. Jasinski DR, Krishnan S. Abuse liability and safety of oral lisdexamfetamine dimesylate in individuals with a history of stimulant abuse. J Psychopharmacol 2009; 23(4):419-427.
4. Jasinski DR, Krishnan S. Human pharmacology of intravenous lisdexamfetamine dimesylate: abuse liability in adult stimulant abusers. J Psychopharmacol 2009; 23(4):410-418.
5. Divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet, pers.medd. 30. januar 2015.