Valg av sovemedisin

Fråga: Lege spør om hvilken type sovemedisin som kan brukes sammen med Lamictal (lamotrigin), Trileptal (okskarbazepin), Humira (adalimumab) og Methotrexat (metotreksat)? Fint hvis det ikke er noe avhengighetsskapende. Legen tenkte selv på Atarax (hydroksyzinhydroklorid), men det kommer opp obs.varsel ved interaksjonssøk. Pasienten har epilepsi og juvenil artitt.

Svar: Ved behov for medikamentell behandling av søvnvansker benyttes primært følgende midler: (1,2)

Benzodiazepinlignende hypnotika (zopiklon, zolpidem)

Benzodiazepiner (nitrazepam)

Førstegenerasjons antihistaminer (alimemazin, prometazin, deksklorfeniramin)

Antidepressiva med sederende effekt (mianserin, mirtazapin, trimipramin)

Melatonin

Vurdering
Av de ovenfor nevnte legemidlene regnes antihistaminer, antidepressiva og melatonin som ikke-vanedannende. I spørsmålssteksten er det ikke angitt alder på pasienten det gjelder. Spesielt dersom det dreier seg om en ungdom/ung voksen, vil et aktuelt behandlingsalternativ være et av de nevnte førstegenerasjons antihistaminene; alimemazin (Vallergan), prometazin (Phenergan) eller deksklorfeniramin (Polaramin) (3-5).

Alimemazin vil nok være å foretrekke grunnet kortere halveringstid enn for prometazin og deksklorfeniramin (3-5). Resteffekt dagen etter med tanke på sedasjon vil imidlertid også kunne oppleves ved bruk av alimemazin, med noe individuell variasjon. Samtlige av de tre nevnte antihistaminene, (og også de andre sedativt virkende legemidlene angitt i listen), kan kombineres med pasientens øvrige medikasjon. Pasienten vil imidlertid kunne klare seg med noe lavere dose grunnet additiv sederende virkning ved samtidig bruk av okskarbazepin (6).

Atarax
Atarax (hydroksyzin) er et antihistamin og anxiolytikum med sederende virkning. Det brukes primært ved tilstander preget av uro og angst, og er ikke førstevalget ved kun insomni (7). Aktuelle pasient bruker fra tidligere benzodiazepinet okskarbazepin. Ved interaksjonssøk vil det komme varsel om økt sedasjon som følge av additive farmakodynamiske effekter av hydroksyzin og okskarbazepin. Dette vil også gjelde dersom pasienten behandles med et av de andre sedativt virkende legemidlene nevnt ovenfor, inkludert førstegenerasjons antihistaminer (6).

Melatonin
Melatonin er godkjent for bruk hos pasienter over 55 år (8), og eventuell behandling med dette hos en yngre pasient bør initieres og følges opp av spesialist (9). Når det gjelder barn finnes det lite data på langtidseffekter ved bruk av melatonin (9).

Antidepressiva
En liten dose antidepressiva med sederende effekt (mianserin, mirtazapin) kan utnyttes i behandlingen av søvnvansker, spesielt dersom det i tillegg foreligger en depresjon i tillegg til søvnvanskene (1,2).

Antipsykotika
Antipsykotika med sederende effekt er ikke anbefalt å bruke ved behandling av søvnvansker uten at det foreligger agiterte psykoser eller hypomanier/manier (1,2).

Referenser:

1. Bonnet MH, Arand DL. Treatment of insomnia. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. februar 2015).
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T5.2.2 Insomni. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 28. august 2014).
3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vallergan. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 20. februar 2014).
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Phenergan. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 23. oktober 2007).
5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Polaramin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 02. februar 2015).
6. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. http://www.legemiddelverket.no/interaksjonssok (Søk: 26. februar 2015).
7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Atarax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15. april 2013).
8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Melatonin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 26. februar 2015).
9. Paediatric Formulary Committee. BNF for Children. Februar 2015 (online). Insomnia. Melatonin. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 26. februar 2015).