Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av kreatin



Fråga: En mann, som også er lege, begynte å spise kreatintilskudd fra Proteinfabrikken for å få bedre effekt av styrketreningen. Han merket på tre dager store effekter av preparatet. Han begynte å undersøke effektene av kreatin nærmere med litteratursøk, og fant blant annet en artikkel der man så økte plasmakonsentrasjoner av dihydrotestosteron etter bruk av kreatin. Han la ut spørsmål om bruk av kreatin på et nettforum og fikk flere tilbakemeldinger fra andre brukere som hadde fått ulike bivirkninger, til dels alvorlige i form av prostatakreft. Kan RELIS gjøre en gjennomgang av litteraturen for å se på produktenes sikkerhetsprofil? Er det grunnlag for å forby salg av kreatin?

Svar: Kosttilskudd, herunder kreatin, er ikke legemidler, men reguleres av matlovgivningen. Mattilsynet er ansvarlig myndighet for slike produkter i Norge.
Kreatin i sportsprodukter har vært vurdert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), og man konkluderte med at doser under tre gram om dagen ikke vil medføre noen helserisiko forutsatt at kreatinforbindelsen er ren nok. VKM mener videre at det ikke foreligger nok dokumentasjon til å fastslå at dagsdoser på mer enn tre gram er trygt (1).
Bivirkninger av ergogene kosttilskudd (prestasjonsfremmende kosttilskudd) er sjelden kartlagt og langtidseffekter ved bruk av ergogene stoffer, som for eksempel kreatin, vites ikke per i dag (2). Det er bekymring for at store doser kreatin kan påvirke nyre-, lever- og hjertefunksjon og blant annet gi hypertensjon, gastrointestinale bivirkninger og vektøkning på grunn av væskeretensjon (3).

Erfaring har vist at det er en viss risiko for at enkelte kosttilskudd kan være forurenset, det vil si at produktet inneholder stoffer som er forbudt på dopinglista uten at det står oppført på varedeklarasjonen. Olympiatoppen har foretatt en risikovurdering av kosttilskudd, der de har klassifisert kosttilskudd i ulike risikogrupper. Generelt bør utøvere være skeptiske til kosttilskudd som påstås å øke prestasjonsevnen. For eksempel har kosttilskudd som reklamerer med ”muscle building” eller ”fat burning” erfaringsmessig høyere risiko for å inneholde forbudte stoffer (4).

Det pågår en vurdering i EU-komminsjonen om det skal utarbeides egne regler for sportsprodukter (5) og Mattilsynet bidrar med norske erfaringer til dette arbeidet. Vi vil derfor oppfordre til at spørsmålsstiller kontakter Mattilsynet med sine synspunkter og erfaringer om bruk av proteintilskudd med kreatin.

Referenser:
  1. Bueso AK, Gjevestad OG. Vurdering av kreatin i sportsdrikker (sist oppdatert 3. mars 2011). Mattilsynets nettsider http://www.mattilsynet.no (24. juni 2011).
  2. Olympiatoppen. Faktaark om kosttilskudd og idrett. http://www.olympiatoppen.no/fagstoff/ernaring/faktaark/kosttilskudd/media3398.media (24. juni 2011).
  3. Natural Medicines Comprehensive Database. Creatine. http://www.naturaldatabase.com/ (24. juni 2011).
  4. Antidoping Norge. Kosttilskudd. Antidoping Norges nettsider http://www.antidoping.no/internett/medisinsk-info/kosttilskudd/ (24. juni 2011).
  5. Mattilsynet. Kartlegging av sportsdrikker og proteinpulver (sist oppdatert 24. juni 2009). Mattilsynets nettsider http://www.mattilsynet.no (24. juni 2011).