Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Oppdatert informasjon om osteoporose og warfarin?



Fråga: Lege spør om oppdatert informasjon vedrørende sammenhengen mellom warfarinbruk og utvikling av osteoporose.

Svar: Ut fra virkningsmekanismen til warfarin (vitamin K-hemmende effekter) er det teoretisk mulig at legemidlet kan påvirke bentetthet og øke risikoen for brudd hos pasienter. Vitamin K er involvert i patogenesen av osteoporose. Spesielt ved langtidsbehandling (over 1 år) med kumarinderivater, deriblant warfarin antas det at den økte risikoen for osteoporose kan være klinisk signifikant.

En oversiktsartikkel fra 2015 gjennomgår risikoen for osteoporose assosiert med bruk av blant annet kumarinderivater. Vitamin K er en viktig kofaktor ved karboksylering av proteiner. Warfarin-indusert hemming av vitamin K resulterer i ikke-karboksylert osteokalsin, som ikke inkorporeres i benvev. Svekket osteokalsinfunksjon resulterer i en økt risiko for utvikling av osteoporose.

Kostholdet kan også indirekte medvirke til reduksjon av bentettheten hos warfarinbrukere. Vitamin K er primært tilført via mat, spesielt grønne bladgrønnsaker (brokkoli, spinat med mer) mens vitamin K2 syntetiseres i magen av bakterier. Lave vitamin K speil er assosiert med redusert bentetthet, osteoporose og økt frakturrisiko. I pasienter på langtidsterapi med warfarin som i tillegg har vært veldig restriktive i tilførsel av bladgrønnsaker har man sett betydelig reduserte vitamin K speil.

Kun få studier har sett på osteoporoserisiko ved bruk av vitamin K antagonister. Data fra kliniske studier på voksne, som har undersøkt en mulig sammenheng mellom bruk av vitamin K antagonister og utvikling av osteoporose, er motstridende, til tross for velkjente, potensielt negative interaksjoner av vitamin K antagonister med benmineraliseringen. Ved langtidsbehandling (> 1 år) med vitamin K antagonister er funnene litt mer konsistente. Det kan antas at warfarinbehandling kan forsterke underliggende redusert benmineraltetthet hos aldrende pasienter. Forfatterne av oversiktsartikkelen konkluderer med at man hos risikopasienter som eldre og kvinner etter klimakteriet burde følge med på både vitamin D og vitamin K status og tilby tidlig diagnose og behandling av redusert benmineraltetthet (1).

Referenser:
  1. Tufano A et al. Oral anticoagulant drugs and the risk of osteoporosis: new anticoagulants better than old? Semin Thromb Hemost 2015; 41:382-388.