Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av pikosulfat og uro hos sykehjemspasient



Fråga: Sykepleier på sykehjem erfarer at obstipasjon kan være kilde til uro. En pasient som tidligere har hatt stor uro på grunn av obstipasjon bruker nå 13 dråper Laxoberal (pikosulfat) morgen og 13 dråper kveld. Effekten målt i antall tømminger er tilfredsstillende, men pasienten har fortsatt stor uro til tider og virker plaget i mageregionen. Sykepleier spør i hvilken grad bruken av Laxoberal kan skape uro for pasienten ved for eksempel å gi luftsmerter. Finnes det i så fall tips eller legemidler som kan dempe luftproblematikken? Påvirker langvarig bruk av Laxoberal bakteriefloraen i tarmen negativt?

Svar: Pasientens plager i mageregionen kan skyldes bruken av Laxoberal (pikosulfat) dråper, men det bør også vurderes om plagene og uroen kan skyldes andre årsaker, f.eks. irritabel tarm-syndrom.

Pikosulfat er et kontaktstimulerende avføringsmiddel (1,2). Ifølge preparatomtalen til Laxoberal er abdominalt ubehag, abdominale kramper og smerter vanlige bivirkninger (2). Luftsmerter og påvirkning av bakteriefloraen er ikke nevnt.

Indikasjon for behandling med pikosulfat er midlertidig forstoppelse eller diagnostisk tarmtømming (1,2). Ifølge preparatomtalen til Laxoberal er normaldosering hos voksne 10 dråper om kvelden, unntaksvis kan det gis 15 dråper (2). Det angis at etter en ukes behandling bør doseringen trappes ned til annenhver/hver tredje dag i ca. 2 uker, før full seponering. Den aktuelle pasienten bruker høyere dose av Laxoberal enn anbefalt, noe som kan øke risikoen for bivirkninger. Ved høye doser pikosulfat er det angitt at diaré, abdominalkramper og klinisk signifikant tap av væske, kalium og andre elektrolytter kan forekomme.

Obstipasjon er et vanlig problem hos beboere i sykehjem og kan medføre ubehag og gi alvorlige komplikasjoner. Medvirkende faktorer er svekket tarmfunksjon, immobilitet, dehydrering, lavt inntak av kostfiber, depresjon, uhensiktsmessige toalettrutiner, sykdommer som påvirker nervesystemet og bruk av legemidler (opioider, jernpreparater, kalsiumkanalblokkere, NSAIDs, antikolinerge midler). I tillegg til å behandle manifest obstipasjon, er det også viktig med forebyggende behandling. Ikke-medikamentelle tiltak bør gjennomføres, og de viktigste livsstilsrådene er knyttet til inntak av kostfiber, rikelig drikke og tilstrekkelig fysisk aktivitet. I metodebok fra Norsk Geriatrisk forening gis råd om medikamentell forebyggende behandling. Førstevalg er laktulose i laveste effektive dose (3,4).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Pikosulfat ev. med magnesiumoksid. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Laxoberal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 11. august 2014).
  3. Wyller TB. Geriatri. En medisinsk lærebok. Gyldendal 2011; 1. utg.: 377-8.
  4. Norsk Geriatrisk Forening. Prosedyre. Obstipasjon. http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-geriatrisk-forening/geriatrisk-test--og-undervisningsmateriell/offisielle-metodebok-kapitler-fra-norsk-geriatrisk-forening/Obstipasjon. (Godkjent: 10. mars 2008).