Lege lurer på om RELIS kan støtte dette behandlingsregimet.

Svar: Anbefalingene til ”BNF for children” gjenfinnes med overnevnte anbefalte doser (1). I Norge finnes transdermal skopolamin i form av depotplasteret Scopoderm. Eneste godkjente indikasjon er profylakse ved reisesyke hos voksne og barn over 10 år, og det eksisterer kun i en dose på 1,5 mg/72 t. Det står imidlertid at hvert plaster frigir omtrent 1 mg skopolamin i løpet av 72 timer (2). RELIS har tidligere i år fått spørsmål vedrørende deling av Scopoderm depotplaster. Vår konklusjon basert på legemidlets godkjente preparatomtale og informasjon fra produsenten er at plasteret ikke må deles fordi man risikerer lekkasje av virkestoff og endring i frisettingshastighet (3). Vi tar kontakt med produsenten på nytt og de informerer om at det fortsatt ikke foreligger delbare versjoner av plasteret. De informerer imidlertid at deler av plasteret kan tildekkes for å redusere dosen. Dette kan enten gjøres ved å feste en ikke-permeabel teip på undersiden av selve plasteret, eller feste samme teip på en del av huden (4). Vi ser at dette kan være vanskelig gjennomførbart, og det kan være vanskelig å forutsi eksakt dose som blir gitt.

Det finnes flere studier på bruk av skopolamin transdermalt hos funksjonshemmede pasienter med hypersalivering og sikling. En randomisert kontrollert studie undersøkte effekten på 30 funksjonshemmede pasienter mellom 12 og 58 år. Resultatene viste en signifikant reduksjon i siklingen etter 2 ukers behandling med Scopoderm 1,5 mg/72 t depotplaster hvor andelen med uttalt sikling gikk fra 79 % til 19 %. Totalt 7 pasienter opplevde bivirkninger, og 4 av disse trakk seg fra studien (5).

En annen randomisert kontrollert studie undersøkte effekten av transdermal skopolamin hos 10 barn mellom 5 og 18 år. I denne studien fremkom en reduksjon av sikling hos over halvparten av pasientene, og en tredel ble helt kvitt siklingen. Også her ble det gitt transdermal skopolamin i en dose på 1,5 mg/72 t. Rapporterte bivirkninger var lokal kløe, dilaterte pupiller og en økt tendens til å putte ting i munnen. I tillegg fikk en av pasientene med kjent epilepsi en økning i anfallsfrekvens (6).

Dessverre foreligger ikke retningslinjer, konsensus eller god dokumentasjon for langtidsbehandling av hypersalivering med skopolamin depotplaster utover noen få måneder (7).

KONKLUSJON
Skopolamin transdermalt er et effektivt og relativt trygt alternativ for å begrense hypersalivering og sikling hos funksjonshemmede pasienter. Dette er per i dag ikke en godkjent indikasjon for bruk av Scopoderm (skopolamin) depotplaster, og det foreligger ikke god dokumentasjon på langtidsbehandling. I tillegg er ikke Scopoderm (skopolamin) 1,5 mg/72 t depotplaster godkjent for bruk av barn under 10 år i Norge. Britiske retningslinjer gir imidlertid forslag til behandling av yngre barn, og produsenten informerer om at den reduserte dosen kan oppnås ved å dekke deler av plasteret. Spørsmålet er hvor gjennomførbart dette er. Basert på dette kan RELIS støtte en slik behandling på kort sikt for barn eldre enn 10 år. Redusert dose kan gis til barn under 10 år, men dette virker å være vanskelig gjennomførbart. Vi har dessverre ikke god nok dokumentasjon til å kunne si noe om langtidsbehandling.

1. Paediatric Formulary Committee. BNF for Children october 2015 (online). Hyoscine hydrobromide http://www.helsebiblioteket.no/
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Scopoderm. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 30. september 2013).
3. RELIS database 2015; spm.nr. 5171, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database) (Vedlagt)
4. Medisinsk rådgiver. Novartis Norge, pers.medd. 30. oktober 2015.
5. Mato A, Limeres J et al. Management of drooling in disabled patients with scopolamine patches. Br J Clin Pharmacol 2010; 69(6): 684-8.
6. Lewis DW, Fontana C et al. Transdermal scopolamine for reduction of drooling in developmentally delayed children. Dev Med Child Neurol 1994; 36(6): 484-6.
7. RELIS database 2013; spm.nr. 4720, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database) (Vedlagt)