Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hvordan seponere SSRI ved SIADH og hyponatremi



Fråga: Farmasøyt spør hvordan SSRI bør seponeres ved mistanke om SSRI-indusert SIADH og hyponatremi. I tillegg spørsmål om det finnes en nedre grense for serumnatrium som tilsier bråseponering, og om eventuell ny antidepressiv behandling skal startes opp hurtig (før normal serumnatrium) eller ved normalisering av serumnatrium.

Svar: Antidepressiva, antipsykotika og stemningsstabiliserende legemidler kan alle gi hyponatremi som bivirkning. Dette antas å skyldes SIADH (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone sectretion). Underliggende sykdom, høy alder, lav vekt, legemiddelinteraksjoner og tidligere hyponatremi er kjente risikofaktorer (1,2).

Seponering av SSRI ved SIADH og hyponatremi
I de fleste tilfeller med lett hyponatremi vil seponering av utløsende legemiddel være tilstrekkelig behandling. Væskerestriksjon og eventuell innleggelse kan være nødvendig ved mer uttalt hyponatremi (1,2). En oversiktsartikkel skriver at medikamentet ikke alltid må seponeres forutsatt hyppig kontroll av serumnatrium. Det presiseres imidlertid at seponering eller bytte av medikament er nødvendig ved symptomatisk hyponatremi og/eller ved hurtig fallende serumnatrium (3).

Serumnatrium og bråseponering
Ved litteratursøk finnes ingen konkret serumnatriumgrense for bråseponering av SSRI. Seponering vil som regel være nødvendig behandling ved legemiddelutløst SIADH og hyponatremi (1,2). Bråseponering av SSRI vil kunne gi seponeringsreaksjoner, spesielt ved høye doser, langtidsbruk (>1 måned) og kort halveringstid. Fluoksetin er et SSRI med lang halveringstid (4 – 16 dager), og dette kan bråseponeres ved doser på 40 mg eller lavere. Øvrige SSRI har kortere halveringstid (10 – 42 timer), og vil kunne gi seponeringsreaksjoner ved bråseponering (4).

Serumnatrium ved oppstart av ny behandling
Det advares mot oppstart med SSRI ved SIADH og hyponatremi (4). Vi vil anbefale at pasientens tilstand utredes og om mulig korrigeres før eventuell oppstart av ny antidepressiv behandling. En oversiktsartikkel har undersøkt ulike typer antidepressiva og risikoen for å utvikle hyponatremi. Det foreligger data på at SSRI og venlafaksin hyppigst gir hyponatremi. Mirtazapin ser ut til å ha en lavere risiko for hyponatremi, og derfor kan dette være et alternativ for pasienter med økt disposisjon for hyponatremi. Behandlingen kan startes før fullstendig korrigering av serumnatrium (3).

KONKLUSJON

  • Ved SIADH og alvorlig hyponatremi (serumnatrium < 120) bør SSRI bråseponeres. Dette fordi uttalt hyponatremi er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand som må korrigeres. Vær oppmerksom på at seponeringsreaksjoner kan oppstå.
  • Om pasienten har en beskjeden, asymptomatisk hyponatremi med mulighet for hyppig kontroll av serumnatrium, kan en prøve gradvis nedtrapping av SSRI.
  • Om en pasient utvikler SSRI-indusert SIADH og hyponatremi, vil bytte av antidepressiv behandling være aktuelt. Mirtazapin er et alternativ da dette sjeldnere gir hyponatremi, og kan startes opp før fullstendig korreksjon av serumnatrium. Ved en eventuell oppstart av mirtazapin anbefales det å begynne med lave doser og jevnlig følge serumkonsentrasjonen av natrium.

    Referenser:
    1. Castberg I, Spigset O. Hyponatremi ved bruk av psykofarmaka. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126: 1610-1.
    2. Sterns RH. Treatment of hyponatremia: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion (SIADH) and reset osmostat. Version 19.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. juli 2014).
    3. Picker LD, Eede FVD et al. Antidepressants and the risk of hyponatremia: A class-by-class review of literature. Psychosomatics 2014; 55: 536-47.
    4. Lundgren C. FAS UT 3. Att utvärdera, ifrågasätta och sconsamt avsluta läkemedelsbehandling 2010. 3rd ed.: 247-53.