Behandling av "sekundær bipolar lidelse" etter hjerneskader
Fråga: Foreligger det studier/ kasusbeskrivelser av behandling av ”sekundær bipolar lidelse” etter hjerneskader?
Svar: Demenstilstander hos pasienter som er frontalt preget med svikt i eksekutive funksjoner er beskrevet i flere studier i litteraturen. Det foreligger flere mer generelle beskrivelser av vaskulære demenstilstander hvor det fremgår klart hvorledes diagnostisering foregår ved hjelp av billeddiagnostiske undersøkelser som tar utgangspunkt i enten struktuerelle forandringer eller funksjonsundersøkelser f.eks PET, SPECT (1). Begrepet ”Post-stroke dementia” vil være et mer dekkende begrep som et utgangspunkt for beskrivelse av pasientens tilstand for å forstå patogenese og for å vurdere en adekvat behandling. Det foreligger noen få studier på behandling med Acetylcholinesterase-hemmere og memantine ved vaskulær demens. Det er dokumentert Kolinerg dysfunksjon ved vaskulær demens og tre acetylkolinesterase-hemmere har symptomatisk effekt hos pasienter med mild og moderat grad av vaskulær demens (1,2,3). Det understrekes at cerebrovaskulær sykdom med atypisk klinikk (slag-kameloner) kan ha flere nevropsykiatriske symptomer og medikamenter med antikolinerge virkninger vil kunne forsterke pasientenes svikt i eksekutive funksjoner og bivirkninger med forvirring og aggitasjon samt søvnforstyrrelser er beskrevet i preparatomtalene. Det anbefales en henvisning av pasienten til Alderspsykiatrisk avdeling for nødvendig billeddiagnostisk undersøkelser og andre prøver, men også for å utelukke Lewy-body demens. Ved strukturelle hjerneskader som følge av f.eks en hjerneblødning ser man oftetere ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av antipsykotika (3). Det er rapportert økt risiko for cerebrovaskulære hendelser og død ved bruk av olanzapin og risperidon (3).
Bruken av begrepet ”sekundær bipolar lidelse” etter hjerneskader vil kunne skape uklarhet om at pasientens tilstand mest sannsynlig dreier seg om en ”Post-stroke dementia” altså en sekvele etter hjerneblødningen. ”Demenstilstander” som er sekvele etter en hjerneblødning i frontalt-parietalt område, vil nettopp kunne manifestere seg med nevropsykiatriske symptomer. Behandlingsregimene til bipolare lidelser vil ofte være preparater(4) som kan ha en viss antikolinerg virkning(5),preparater med antikolinerge effekter ønsker man ofte å unngå hos eldre pasienter, ved demenstilstander vil disse preparatene kunne forverre symptomene på demenstilstanden (6).
Vurdering: ”Sekundær bipolar lidelse” etter hjerneslag er en betegnelsen som i visse sammenhenger vil kunne beskrive en pasients symptombilde men er ikke en diagnose som vil kunne gi grunnlag for behandlingsrettede tiltak med tanke på patogenese og etiologi av tilstanden hos pasienter med sekvele etter hjerneslag. Aktuelle pasient hadde ikke hatt noen premorbide psykiatriske vansker før han fikk en hjerneblødning fronto-parietalt. Etter dette fikk han personlighetsendring samt kognitivt svikt. Depressive episoder. Hypersomni, treghet, redusert initiativ, hjelp til personlig hygiene, deretter overgang til hypomane symptomer med nedsatt søvnbehov, aktiv og impulsiv, ingen psykose eller angst. Varighet 6 år. Pasienten har brukt ulike psykofarmaka (SSRI, Lamictal, Risperdal) uten sikker effekt. De foran nevnte preparater er kjent for å kunne gi en rekke birkninger bl.a søvnforstyrrelser hypomani, aggitasjon, forvirring, sedasjon og søvnløshet. Undertegende antar at benevnelsen ”sekundær bipolar lidelse” er brukt for å beskrive pasientens kliniske tilstand. Beskrivelsen av pasienten passer godt til en frontal-lappspreget pasient grunnet vakulær demens og strukturelle endringer i frontallappen og laterale deler etter hjerneblødning for 6-7 år siden. Selv om symptomer på flere områder kan være sammenfallende mellom en vaskulær demens etter hjerneblødning og en såkalt ”sekundær bipolar lidelse”, vil dessverre behandlingen av en bipolar lidelse og en vaskulær demens være svært ulike.
Referenser:- Wright, DeKosky et al. Etiology, clinical manifestations, and diagnosis of vascular dementia. UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no. Sist oppdatert: 01.09.2015.
- Pasquier, Leys et al. "Why are stroke patients prone to develop dementia?." Journal of neurology 244.3 (1997): 135-142.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Demens. http://www.legemiddelhandboka.no/. Søkt 02.12.2015.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Bipolar lidelse.http://www.legemiddelhandboka.no/. Sist endret: 28.08.2014
- Antikolinergt syndrom-behandlingsanbefaling ved forgiftning.http://www.helsebiblioteket.no/. søkt 02.12.2015.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale: SSRI. Lamotrigin. Risperidon. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok. Søkt 02.12.2015.