Antipsykotikainduserte ekstrapyramidale bivirkninger hos barn og ungdommer
Fråga: Barn/unge (10-18år) synes å være ekstra følsomme for utvikling av ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av antipsykotika. Er det forskjell på reversibilitet av ekstrapyramidale bivirkninger i forhold til alder ved oppstart? Opptrapping / nedtrapping?
Svar: Oppsummering:
En rekke studier antar at barn og unge kan ha høyrere risiko for antipsykotika induserte ekstrapyramidale bivirkninger (EPS) (1,2). Frekvensanslag for EPS og tardive dyskinesier (TD) hos barn og ungdom behandlet med antipsykotika spriker i studiene som er gjennomført. For TD har vi funnet anslag fra under en halv til om lag 10 %. Man har relativt lite dokumentasjon både for effekt og sikkerhet over tid i denne populasjonen; pasientgruppene er relativt små, svært heterogene med tanke på diagnose og dosering, og dosering varierer i studiene. En ny studie fant at høyere alder (hos barn/ungdom) var assosiert med lavere risiko for TD. Generelt finner vi lite informasjon om reversibilitet / tid til bedring for EPS hos barn/ungdom, men det kan synes som reversibilitet er det vanlige, og for TD oftest innen 6 uker - 3 mnd (2,3).
Bakgrunn:
Svaret er basert på søk i Pubmed med ulike termer for antipsykotika kombinert med barn/ungdom, ulike termer for EPS/tardive dyskinesier/parkinsonisme med eller uten termer som reversibilitet/irreversibilitet m.m.
EPS og TD hos barn og ungdom:
En ny spansk studie tilstreber en naturalistisk populasjon, og er en longitudinal studie over 1 år (1). Studien inkluderte 265 barn/unge (ikke/lite tidligere behandling med antipsykotika). Frafallet i løpet av studien var betydelig, og størst blant jenter. Om lag 20 % av pasientene fikk antikolinergelegemidler i løpet av studien, 6 % fra oppstart. Gjennomsnittlig score for total dyskinesi og parkinsonisme økte gjennom studien, men ikke gjennomsnittlig total score for akatisi. Femten personer (5,8%) opplevde tardive dyskinesier. Utfall av TD er ikke beskrevet. Man forsøkte også å se på effekt av alder for risiko for utvikling av TD, og fant at høyere alder var assosiert med lavere risiko. Forfatterne angir at dette er den første studien som viser alderseffekter i en pediatrisk populasjon eksponert for antipsykotika. Det bemerkes at det i denne studien er gjort relativt mange subgruppeanalyser, vi har ikke vurdert om statistiske korreksjoner i forhold til dette er tilfredsstillende.
En systematisk oversikt/metaanalyse inkluderte 10 studier av andregenerasjons antipsykotika hos barn og unge (total n=783) med behandlingsvarighet på minst 11 måneder (2). Studier av kortere varighet ble ekskludert for å unngå overestimering av TD som følge av seponeringsdyskinesier. Totalt 31 av 198 pasienter (15,7 %) hvor informasjon var tilgjengelig utviklet EPS. Det ble identifisert 3 tilfeller av tardive dyskinesier, i to av tilfellene gikk dette tilbake i løpet av uker etter seponering, for det siste manglet informasjon om forløp. Forfatterne mener dette støtter en ide om at TD tidlig i livet kan være mer reversibelt enn ved høyere alder når dopamin reservene er mindre. Den anslåtte risikoen for TD ut fra denne studien er lav (0,3-0,4%) sammenlignet med andre studier og frekvens hos voksne. Denne studien inkluderte mange som brukte relativt lave doser.
Garcia-Amador et al. angir at andre metaanalyser har detektert en gjennomsnittlig TD frekvens på 9,8 %, og generelt høyere risiko for TD hos barn sammenlignet med voksne (1).
Generelt er tallmaterialene små i forhold til å konkludere rundt forskjeller mellom ulike medikamenter. Studiene er også små i forhold til å kunne gi gode frekvensanslag for mer sjeldne bivirkninger som TD. Høyere kumulativ eksponering for antipsykotika er assosiert med større risiko for TD (1). En sykehistorie med psykose synes også å øke risikoen (1), men det kan ikke utelukkes at dette har sammenheng med at antipsykotika gjerne doseres høyere i denne situasjonen enn ved annen bruk hos barn og unge. Pasienter med IQ under gjennomsnittet / utviklingsforstyrrelser er også antatt å ha en høyere sensitivitet for EPS (2).
Reversibilitet og alder:
Utover studien til Garcia-Amador har vi ikke funnet oppsummerte analyser som gir informasjon om varighet av ekstrapyramidale symptomer som følge av antipsykotikabruk i forhold til alder. Det er mulig at man kan finne mer informasjon i forhold til varighet av denne typen bivirkninger hos enkeltpasienter, og hvordan opptrapping/nedtrapping eventuelt påvirker forløpet, ved å gå inn i enkeltstudier eller kasuistikker. Fraguas et al. gir en oversikt over frekvens av EPS i studier med nyere antipsykotika hos barn og undom med psykotiske eller bipolarelidelser (4).
En kasusserie beskriver nevroleptika-induserte EPS hos 37 barn/ungdommer med schizofreni (3). Om lag halvparten av disse utviklet seponerings dyskinesier eller tardive dyskinesier av mild til moderat grad, som generelt ble bedre innen 3 måneder, de fleste innen 6 uker.
Referenser:- Garcia-Amador M, Merchán-Naranjo J et al. Neurological Adverse Effects of Antipsychotics in Children and Adolescents. J Clin Psychopharmacol. 2015;35(6):686-93.
- Correll CU, Kane JM. One-year incidence rates of tardive dyskinesia in children and adolescents treated with second-generation antipsychotics: a systematic review. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2007;17(5):647-56.
- Kumra S, Jacobsen LK et al. Case series: spectrum of neuroleptic-induced movement disorders and extrapyramidal side effects in childhood-onset schizophrenia. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 1998;37(2):221-7.
- Fraguas D, Correll CU et al. Efficacy and safety of second-generation antipsychotics in children and adolescents with psychotic and bipolar spectrum disorders: comprehensive review of prospective head-to-head and placebo-controlled comparisons. Eur Neuropsychopharmacol. 2011;21(8):621-45.