Hydrogenperoksid i sårhuler
Fråga: Hydrogenperoksid 3 % brukes i sårhuler, f.eks. abscesser eller andre sår, på et sykehus. Sykepleier har hørt av en lege at hydrogenperoksid er kontraindisert i sårhuler fordi det ikke er holdepunkter for at den baktericide effekten kan forsvare vevstoksisiteten. Det er kun rensing av størknet blod på grunn av den hemolytiske effekten som kan anbefales. Sykepleieren spør hvilken praksis som bør følges.
Svar: Ved litteratursøk har vi ikke funnet noen som anbefaler bruk av hydrogenperoksid i sårhuler.
Effekt og virkningsmekanisme Ifølge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell kan hydrogenperoksid 3 % inaktivere bakterier og visse virus som herpes og HIV. Gram-negative bakterier er gjennomgående noe mer følsomme enn Gram-positive bakterier. Effekten overfor sopp er variabel, og løsningen har ikke effekt mot mykobakterier (1).
Martindale angir at den antiseptiske effekten til hydrogenperoksid skyldes oksygen som lett frigjøres ved vevskontakt. Virkningen er imidlertid kortvarig, og i tillegg vil den reduseres ved tilstedeværelse av organisk materiale. Det konkluderes med at den mekaniske effekten av brusingen som oppstår på grunn av frigjøring av oksygen sannsynligvis er mer nyttig for rensing av sår enn den antimikrobielle virkningen (2).
Anbefalinger og retningslinjer I retningslinjer for sårbehandling til Norsk Interessefaggrupe For Sårheling (NIFS) nevnes ikke hydrogenperoksid som anbefalt behandling for noen av sårtypene som angis (diabetiske sår, arterielle sår, venøse sår, trykksår, brannsår og kreftsår) (3).
Dansk selskab for sårheling har utarbeidet en algoritme for ulike typer sår. Hydrogenperoksid er ikke nevnt (4).
UpToDate angir at skylling av sår er viktig for å redusere bakteriell belastning og fjerne løst materiale. Vanligvis benyttes temperert, isotonisk saltvann. Tillegg av hydrogenperoksid til skylling av sår anses som unødvendig (5).
Ingen av kildene over gir noen spesifikk anbefaling for fjerning av størknet blod.
Vevstoksisitet Ifølge tidligere RELIS-utredning regnes konsentrasjoner mellom 3 og 5 % hydrogenperoksid som mildt irriterende på hud og slimhinner ved overflatisk bruk, mens konsentrasjoner over 10 % er sterkt irriterende og kan være etsende. Dersom hydrogenperoksid skulle komme intravasalt eller intestinalt, kan store mengder gass utvikles, og det er rapportert om luftembolier (6).
NIFS har oversatt retningslinjer fra European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP) for behandling av trykksår. I kapittel om vurdering og behandling av infeksjoner og biofilmer gis følgende advarsel: Hydrogenperoksid er svært giftig for vev selv ved lave konsentrasjoner og bør ikke brukes som foretrukket lokalt antiseptikum. Bruken bør unngås helt i kavitetssår/sår med hulrom på grunn av risikoen for kirurgisk emfysem og gassemboli (3).
KONKLUSJON Ved litteratursøk har vi ikke funnet noen som anbefaler bruk av hydrogenperoksid i sårhuler. Europeiske retningslinjer for behandling av trykksår angir at hydrogenperoksid bør unngås helt i kavitetssår/sår med hulrom på grunn av risikoen for kirurgisk emfysem og gassemboli.
Referenser:- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Hydrogenperoksid. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 1. oktober 2014).
- Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). In: Medicines Complete. Hydrogen Peroxide. http://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 21. juli 2010).
- Norsk Interessefaggruppe For Sårheling (NIFS). Retningslinjer. http://www.nifs-saar.no/ (15. desember 2015).
- Dansk selskap for sårheling. Såralgoritme. http://saar.dk/ (15. desember 2015).
- Armstrong DG, Meyr AJ. Basic principles of wound management. Version 16.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 11. mai 2015).
- RELIS database 2007; spm.nr. 1388, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)