Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Endret smakssans som bivirkning?



Fråga: En mann i 80-årene som bruker en rekke legemidler har merket endring av smakssansen. Mat smaker ikke eller smaker "dårlig". Dette er kommet i løpet av siste halvår. Fastlege spør om det kan ha sammenheng med introduksjon av Casodex (bikalutamid) og Eligard (leuprorelin) for mer enn et halvt år siden.

Pasientens øvrige legemiddelbruk er Albyl-E (acetylsalisylsyre), Amaryl (glimepirid), Trajenta (linagliptin), Amlodipin, Isoptin (verapamil), Nexium (esomeprazol), Omnic (tamsulosin), Simvastatin, Vitamin B12 og Symbicort (budesonid+formoterol).

Svar: RELIS har også tidligere mottatt henvendelser om smaksforstyrrelser og mulig assosiasjon til bruk av ulike legemidler (1).

Bivirkninger av aktuelle legemidler
Både smaks- og luktforstyrrelser er oppgitt som mindre vanlige bivirkninger av leuprorelin (Eligard) (2), men er ikke spesifikt nevnt i preparatomtalen som bivirkning av bikalutamid (Casodex) (3). I det aktuelle tilfellet kan leuprorelin være mulig årsak til pasientens endrede smakssans, også utfra et tidsmessig sammenfall med oppstart av behandlingen. Imidlertid er andre orale og gastrointestinale bivirkninger som kan tenkes å påvirke smaksoppfatningen, slik som munntørrhet (xerostomi), dyspepsi og kvalme nevnt for både bikalutamid og leuprorelin (2,3). En annen anerkjent kilde oppgir smaksendring (dysgeusi) i tillegg som bivirkning av esomeprazol og budesonid+formoterol. For øvrig er underrapportering av spesifikke orale bivirkninger av legemidler et kjent fenomen. Derfor kan flere av de aktuelle legemidlene ha bidratt til endret smak (og lukt) hos denne pasienten (4,5). Også underliggende sykdom kan tenkes å påvirke smaksoppfatningen av mat.

Generelt om smaksforstyrrelser
Smakssans og smaksoppfatninger inndeles tradisjonelt i de essensielle smaksopplevelsene surt, søtt, bittert og salt. I tillegg omtales krydret som smakssans (5,6). Smaksoppfatningen er et fysiologisk komplekst samspill mellom smak- og luktesans. Derfor kan pasienters problem med at maten har lite smak, eller smaker "dårlig", ofte være forårsaket av endret luktesans (1,5-7). I 95 % av tilfellene antas opplevd smaksforstyrrelse å skyldes endret luktesans. Smak kan også påvirkes av andre faktorer som konsistens og temperatur (6). Legemiddelbehandling med blant annet kjemoterapi, hjertemedisiner, statiner, antibiotika og antidepressiva står for vel 10 % av årsakene til endret smaks- og luktesans. Oppfatning av de ulike smakene innerveres via ulike nervebaner, og kan forklare hvorfor endringer i smakssans er mindre vanlig enn endring i luktesans (5,6). Endret luktoppfatning som følge av legemidler (se over) eller grunnsykdommers påvirkning på nese/hals og øvre luftveier (infeksjon/betennelse i nese/svelg, allergier) kan også være av betydning når pasienter rapporterer endret smakssans. Kreftpasienter kan også oppleve smaksforstyrrelser som følge av strålebehandling (5). Forekomst av lukt- og smakstap er økende med økende alder, dette selv om smaksreseptorer regenereres gjennom hele livet. Kvinner har generelt bedre smaks- og luktesans enn menn i samme alder. Legemiddelindusert smaksendring er vanligvis reversibel, men sannsynligheten for bedring er ofte begrenset dersom plagene oppstår ved høy alder (5,6).

Referenser:
  1. RELIS database 2010; spm.nr. 4449, RELIS Sør. (www.relis.no)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Eligard. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 4. mai 2015).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Casodex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 10. desember 2014).
  4. Clinical Pharmacology 2016 database. Adverse reactions report. Gold Standard, Inc. http://www.clinicalpharmacology.com/ (3. mars 2016).
  5. Mann NM, Lafreniere D. Anatomy and etiology of taste and smell disorders. Version 22.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. april 2015).
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. Lukt- og smaksforstyrrelser. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 20. februar 2016).
  7. Galloway T, Amdur RJ. Management and prevention of complications during initial treatment of head and neck cancer. Version 35.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. februar 2016).