Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av Paralgin Forte hos eldre



Fråga: En lege har hørt at eldre skal være forsiktig med bruk av Paralgin Forte (kodein, paracetamol) på grunn av endret hjernemetabolisme. Farmasøyt spør om dette stemmer og om det er andre forhold som tilsier at eldre ikke bør bruke preparatet.

Svar: Vi kjenner ikke til at hjernemetabolisme av Paralgin Forte (kodein, paracetamol) er endret hos eldre, eller at Paralgin Forte endrer hjernemetabolisme. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at slike preparater kan være ugunstig for denne pasientgruppen.

Flere kilder oppgir at jevnlig bruk av kombinasjonspreparater med kodein og paracetamol, for eksempel Paralgin Forte, bør unngås hos eldre. Dette er blant annet angitt i NORGEP-NH, et norsk vurderingsverktøy for uhensiktsmessig legemiddelbehandling av eldre pasienter på sykehjem. Begrunnelser som angis er dårlig effekt ved langtidsbehandling og bivirkninger som forstoppelse, sedasjon og falltendens (1).

I medisinsk lærebok i geriatri skriver Torgeir Bruun Wyller at faste kombinasjoner av kodein og paracetamol til eldre som regel har flere ulemper enn fordeler. For det første er det uheldig å gi to legemidler i samme tablett når doseringsprinsippene er så ulike. Paracetamol bør gis med en fast dosering av en tilstrekkelig høy døgndose, mens opioider bør titreres opp etter respons. For det andre har kodein i seg selv beskjeden analgetisk effekt. Kodein er en "prodrug" som virker ved å omdannes til morfin. Omsetningen fra kodein til morfin katalyseres av CYP2D6, og det er store individuelle variasjoner i aktiviteten av dette enzymet. Den analgetiske responsen av kodein er dermed variabel og uforutsigbar (2).

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell beskriver farmakokinetiske og farmakodynamiske endringer hos eldre. Det angis at ved langvarig bruk av agonister, for eksempel opioider, kan reseptortettheten reduseres. I tillegg reduseres reseptortetthet som regel med alderen. Dette kan gi økt effekt (og økt risiko for bivirkninger) ved bruk av reseptoragonister hos eldre (2,3).

Referenser:
  1. Nyborg G, Straand J et al. The Norwegian General Practice - Nursing Home criteria (NORGEP-NH) for potentially inappropiate medication use: A web-based Delphi study. Scand J Prim Health Care 2015; 33: 134-141.
  2. Wyller TB, editor. Geriatri - en medisinsk lærebok 2011; 1st ed.: 215, 230.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Årsaker til endret legemiddelvirkning hos eldre. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 31. desember 2015).