Behandling av ulike abstinensformer
Fråga: Hva ansees som beste profylakse mot alkoholutløst abstinens. Hva med benzodiazepin utøst abstinens.
Svar: Utifra spørsmålet forstår vi det slik at dette ikke dreier seg om et blandingsmisbruk men ren alkoholoverforbruk og faren for å utvikle abstinenssymptomer ved seponering. Det understrekes at behandlingen av alkoholisk avhengighets syndrom ikke er ensidig farmakoterapeutisk. En vellykket behandling er helt av hengig av et støtteapparat med lege, eventuelt sykepleier, psykolog og sosionomtjeneste samt andre støttespillere og selvhjelpsgrupper.
Dersom pasienten er avhengig av flere rusmidler bør pasienten legges inn på institusjon, dessuten kan det være at noen pasienter har så store abstinenssymptomer at de trenger institusjonsopphold for å komme seg gjennom abstinensreaksjonene (1).
Det må understrekes at mange kan slutte å drikke etter svært høyt forbruk av alkohol uten å få særlige abstinensrekasjoner, de fysiologisk kroppslige avrusningsplagene varer sjelden lenger enn en uke.
For øvrig er alkoholforbruket for flere pasienter selvmedisinering av andre problemer som må følges opp og eventuelt medisineres. Flere pasienter har i årevis kanskje brukt alkohol som et angstløsende middel.
Ro og skjermede omgivelser regnes som det viktigste tiltak mot alkoholutløst abstinens-reaksjoner.
Pasienter med tidligere sykehistorie med delir må sikres nattesøvn, det anbefales i den Nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet om avrusing at benzodiazepiner kan brukes, oksazepam (Sobril) kan være ett godt alternativ til diazepam (Valium). Noen ganger bruker man olanzepin (Zyprexa) eller klorprotiksen (Truxal), men dette kan senke krampeterskelen noe som ikke er ønskelig (1). Delir behandling skal foregå i instituasjon med lege tilstede.
Prinsipielt forsøker man å unngå bruk av benzodiazepiner og klometiazol slik at man ikke påfører pasienten et nytt misbruksproblem.
Pasienter som har fare for å utvikle abstinensrelaterte krampe kan behandles med valproat (Orfiril), for øvrig er det flere med alkoholisk avhengighetssyndrom som har leveraffeksjoner, disse kan ikke behandles med valproinsyre men må behandles med benzodiazepiner (Stesolid) som krampeprofylakse. Karbamazepin (Tegretol) har også tradisjonelt vært brukt som krampeprotektivt og beroligende men har en del uønskede bivirkninger som f.eks svimmelhet, ustøhet og leveraffeksjoner(2).
Pasienter med alkoholavhengighetssyndrom har ofte dårlig ernæringsstatus derfor vurdere elektrolyttstatus mtp hyponatremi, hypomagnesemi og hypofosfatemi.
Tiamin (vit.B1) gies rutinemessig til pasienter med høyt alkoholforbruk grunnet faren for Wernicke-Korsakoff syndrom som gir symptomer fra lillehjerne med ataksi, diplopi samt forvirring og nystagmus. Tiamin skal gies før eventuell glukoseinfusjon for å unngå foreverring av hjerneskade(3).
Beste profylakse mot benzodiazepin-utløst abstinens er korrekt nedtrapping. Vi anbefaler retningslinjene til Institut for rationell farmakoterapi (4).
Nedtrappinsskjemaer finner du på linken til Institut for rationel Farmakoterapi:http://www.irf.dk/dk/publikationer/vejledninger/benzodiazepin_nedtrapningsskemaer_til_praktiserende_laeger.htm.
Vi vedlegger i mail til spørsmålsstiller, nedtrappingsskjemaet for diazepam som eksempel.
- Retningslinjer for avrusning fra rusmidler.https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-pa-institusjon-10210#Avrusning%20p?%20institusjon. Søkt 29.07.2016.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Alkohol abstinenesreaksjoner. http://www.legemiddelhandboka.no/. Søkt 28.07.2016.
- Lexi-Interact in Lexicomp in UpToDate. Wernicke encephalopathy. http://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 28.07.2016.
- Nedtrapning av benzodiazepiner-håndtering i klinisk praksis.
- http://www.irf.dk/dk/publikationer/rationel_farmakoterapi/maanedsblad/2015/nedtrapning-af-benzodiazepiner-8722-haandtering-i-klinisk-praksis.htm. Søkt 28.07.2016.