Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Generelle spørsmål om naltrexon og nalmefen



Fråga: Er det noen betydelig forskjell i virkningsmekanisme på naltrekson og nalmefen ? Nalmefen kan brukes ved behov, hva med naltrekson?

Svar: Opioide reseptor-agonister på reseptorene µ, k, d, påvirker alkohol konsumet(1).
Nalmefene er en partiell k-reseptor agonist, mens naltreksone er full k-reseptor agonist. Naltreksone har også en viss risiko for hepatotoksitet, dette er sjeldne hendelser. Det er minimale forskjeller mellom de to preparatene i effektivitet for å reduserer drikking. Nalmefene har ikke hepatotoksitet og man slipper å gjøre leverfunksjonsundersøkelser (2,3,4)
Vi har ikke funnet studier som viser vesentlige forskjeller i virkningsmekanismer mellom de to preparatene.
Utifra de undersøkelser vi har gjort og de opplysninger som foreligger har vi heller ikke funnet noe som tilsier at naltrekson ikke kan brukes ved behov. I de studier som foreligger vises det ingen store forskjeller i effekt heller mellom preparatene. Naltrexon behandling må følges med leverprøver da det noen sjeldne ganger sees levertoksisitet.

Vurdering:
-Naltrekson (Naltrexon) er godkjent for støttebehandling ved abstinens av alkoholavhengighet, vanlig dosering er 50mg x 1 daglig. Det finnes ingen standard behandlingsvarighet og doseringsvarighet og hyppighet må vurderes utifra kliniske effekter. Hos opioidavhengig vil naltrekson utløse abstinensreaksjoner dette må informeres om til pasientene. Dersom opioider er nødvendig kreves det høyere doser enn vanlig og pasienten må overvåkes nøye da respirasjonssvikt kan oppstå når naltreksons-effekten minsker.
Biotilgjengelighet for naltrekson er 5-40% ved peroral tilførsel, førstepassasjemetabolisme ved hydrolyse ved CYP-450 til den aktive hovedmetabolitten(6-beta-naltrexol) som utskilles via nyrer. I preparatomtalen foreligger ingen studier på interaksjoner men det er en rekke andre medikamenter som metaboliseres via CYP-systemet, dette må man være oppmerksom på ved symptomer på bivirkninger eller manglende effekt. Angst, søvnløsthet og rastløshet er angitt som vanlige bivirkninger. Naltrekson er en spesifikk opiat-antagonist med minimal agonistisk aktivitet, virker i CNS og PNS. Virkningsmekanisme er ikke avklart men et samspill med endogene opiatsystemer antas å spille en rolle. Etter oralt inntak vil naltrekson bli nærmest fullabsorbert fra tarmen(5).
-Nalokson som også er en opioidantagonist og virker kompetitivt, vil ved peroral administrasjon ha en svært lav biotilgjengelighet <3% , grunnet uttalt first-pass-metabolisme, Nalokson har derfor liten antagonist effekt i CNS men virker antagonistisk på opioidreseptorer i tarmen og blokkerer derved for opioideffekter på tarmene. Nalokson gitt intramuskulært eller intravenøst vrker som opioidreseptor antagonist i CNS (6,7)
-Nalmefen (Selincro); Brukes i behandlingen mot alkoholavhengighetssyndrom. Legemidlet taes ved behov de dagene det er risiko for alkoholinntak, dosering 18mg x 1. Preparatet virker antagonistisk på µog d-opioidreseptorer og partiell agonistaktivitet på k-reseptoren, angivelig strukturelt og klinisk virkning ganske likt naltrekson. Biotilgjengelighet er 40%.Metaboliseres i lever til heovedmetabolitten nalmefen-3-O-glukuronid via UGT2B7/1A3/1A8-enzymene. Utskilles i nyrer. Dersom opioider er nødvendig kreves høyere doser og pasienten må overvåkes nøye da respirasjonssvikt kan oppstå når naltreksonseffekten minsker. Det er angitt mulig interaksjoner med legemidler som er potente hemmere av UGT2B7-enzymet f.eks diklofenak, flukonazol, medroksyprogesteronacetat, meklofenaminsyre som kan gi økning i nalmefeneksponeringen.UGT-induktorer som f.eks deksametason,fenobarbital,rifampicin,omeprazol som vil senke plasmakonsentrasjonen av nalmefen(8,9)

Referenser:
  1. Herz, A. "Endogenous opioid systems and alcohol addiction." Psychopharmacology 129.2 (1997): 99-111.
  2. R. Swift. "Naltrexone and nalmefene: any meaningful difference?." Biological psychiatry 73.8 (2013): 700-701.
  3. M. Soyka,M. Friede et al. "Comparing nalmefene and naltrexone in alcohol dependence: Are there any differences? Results from an indirect meta-analysis." Pharmacopsychiatry 49.02 (2016): 66-75.
  4. C Palpacuer, B.Laviolle et al. "Risks and benefits of nalmefene in the treatment of adult alcohol dependence: a systematic literature review and meta-analysis of published and unpublished double-blind randomized controlled trials." PLoS Med 12.12 (2015): e1001924.
  5. A Samokhvalov, I. Gamaleddin et al. "Naltrexone may block euphoria-like placebo effect." BMJ case reports 2013 (2013): bcr2013010098.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale. Naltrekson. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok. 06.09.2016.
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Naltrekson. http://www.legemiddelhandboka.no/. 06.09.2016.
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale. Nalmefen. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok. 06.09.2016.
  9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Nalmefen. http://www.legemiddelhandboka.no/. 06.09.2016.