Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Klozapin og ekstrapyramidale bivirkninger



Fråga: Pasient med psykiatrisk historie har tidligere prøvd en rekke antipsykotika. Oppstart av klozapin (Leponex) trolig i 2001 og bruker nå 50 mg daglig (tidligere høyere doser) Utredet av nevrolog hvor de har konkludert med ekstrapyramidale bivirkninger som rigiditet i overekstremiteter, sekundær parkinsonisme, redusert ansiktsmimikk. Symptomene beskrives ikke som tardive dyskinesier. Lege spør om klozapin kan gi ekstrapyramidale bivirkninger. Hvor vanlig er dette, er det en doseavhengig bivirkning, hvor mange blir bedre ved seponering, andre sårbarhetsfaktorer.

Svar: Ekstrapyramidale symptomer (EPS) er kjent bivirkning av antipsykotika. Tendensen til å gi EPS varierer imidlertid sterkt mellom antipsykotikaene først og fremst avhengig av hvor sterk blokkerende virkning antipsykotikumet har på dopamin-D2-reseptorer i striatum. Terskelen for antipsykotikautløst parkinsonisme er hos de aller fleste pasienter høyere enn for den terapeutiske virkning, og deri ligger også at parkinsonisme i de fleste tilfeller skyldes en unødvendig høy dose av det antipsykotiske medikamentet (1). Parkinsonisme, akatisi og akutt dystoni kommer vanligvis i de første ukene av behandling og bedres ved dosereduksjon eller seponering (2). Det finnes dog rapporter hvor disse bivirkningene kan bli vedvarende (3). Antikolinerge midler kan også være et alternativ ved EPS. Sammenhengen mellom dose og respons av EPS er ikke helt forstått. Litteraturen støtter en doseavhengig sammenheng, men sammenhengen er sannsynligvis ikke lineær og er influert av flere faktorer. Interindividuelle forskjeller kan også forekomme (4).

Klozapin gir relativt sjelden EPS, spesielt sammenlignet med haloperidol (5), hyppigst gir klozapin akatisi, tremor eller akinesi, sjelden rigiditet eller dystoni. Det er usikkert om det gir sendyskinesier (1,6). Klozapin har liten affinitet til dopamin D2-reseptorer og virker i hovedsak i det mesolimbiske systemet og amygdala og ikke i striatum (3).

Pasienten bruker nå klozapin 50 mg daglig, men har tidligere brukt døgndoser på opptil 700-800 mg. Det er ikke kjent hvilken dose pasienten brukte da bivirkningene inntraff. Det er heller ikke kjent når andre antipsykotika ble brukt og om symptomene kan ha kommet før oppstart med klozapin i 2001. Klozapin 50 mg daglig er en svært liten døgndose og klozapin gir i utgangspunktet gir EPS mindre hyppig enn andre antipsykotika. Det er ikke kjent for oss om pasienten bruker andre legemidler eller har f.eks. sluttet å røyke som kan føre til høyere serumnivå av klozapin. Med tanke på at pasienten har brukt klozapin over lang tid og i høyere doser enn nå, kan det virke som en ev. atypisk reaksjon. En mulig seponering vil kunne gi et nærmere svar på om symptomene er klozapinutløst eller om det skyldes andre årsaker.

Eldre kvinner har en høyere risiko for EPS. Oppstart av parkinsonisme har også kommet ved seponering av antipsykotika (4).

Referenser:
  1. Lingjærde O. Psykofarmaka 2006; 5. Utg.: 112-21.
  2. Haddad PM, Sharma SG. Adverse effects of atypical antipsychotics. CNS Drugs 2007; 21 (11): 911-36.
  3. Jain KK, editor. Drug-induced neurological disorders 2001; 2nd ed.: 187.
  4. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of psychiatric drugs 2009; 1st ed.: 203-13.
  5. Klasco RK, editor. Neuroleptic-induced extrapyramidal reactions (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (Oppdatert: 19. februar 2009).
  6. Weiden PJ. EPS Profiles: The atypical antipsychotics are not all the same. J Psychiatr Pract 2007; 13(1): 13-24.