Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av buprenorfin og bilkjøring



Fråga: En apotekkunde har nylig økt dosen Norspan (buprenorfin) depotplaster fra 10 mikrogram/time til 15 mikrogram/time. I forbindelse med dette har legen skrevet at kunden skal unngå bilkjøring i 2 uker. Farmasøyt spør om man kan kjøre bil dersom man er tilvendt buprenorfin. I tillegg spørres det om når det er mulig å kjøre bil igjen etter avsluttet behandling av Norspan (buprenorfin). Til slutt etterspør farmasøyt en liste over bilkjøring og grenser for medisindoser.

Svar: Dette svaret forutsetter at pasienten tilhører førerkortgruppe 1.

SAMLET VURDERING
Ja, man kan kjøre bil dersom man er tilvendt buprenorfin, men dette forutsetter at dosen buprenorfin er under 300 mg orale morfinekvivalenter (tilsvarer en dose buprenorfin plaster på under 150 mikrogram/time). Pasienten bør vente i minst 2 uker etter oppstart, i tillegg til minst 2 uker etter hver doseøkning, før vedkommende kan kjøre bil. Pasientens lege må i tillegg gjøre en totalvurdering om helsekrav til førerkort er oppfylt hos den enkelte pasient. Ved seponering av Norspan (buprenorfin) er det anbefalt å vente minst 24 timer før man kjører bil. På grunn av lang halveringstid vil det være buprenorfin i kroppen i opptil 10 døgn etter endt behandling, og pasienten bør informeres om dette. Også her må legen vurdere når helsekrav for førerkort vil være oppfylt.

BAKGRUNN
Ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil førerretten ikke være oppfylt i minst 2 uker. Legen plikter å informere pasienten om dette (1).

Helsedirektoratet utga høsten 2016 en ny veileder til helsekrav for førerkort gjeldene fra 1. oktober 2016 (2). Her står det at bruk av opioider ved kronisk smertebehandling oppfyller helsekrav dersom følgende forutsettinger foreligger:

  • det er en klar medisinsk indikasjon
  • det er minst én uke etter siste doseøkning
  • det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg orale morfinekvivalenter
  • legemidlene er langtidsvirkende, og
  • det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid

    Videre står det i veilederen at kronisk smertebehandling betyr behandling med minst én ukes smertebehandling, og at langtidsvirkende legemidler betyr opioid-legemidler som gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet uten sederende effekt. Det er vanlig å regne at etter to uker på fast dose som ikke overstiger 300 mg orale morfinekvivalenter, er trafikksikkerheten ikke påvirket i uforsvarlig grad. Trafikksikkerheten er lite påvirket ved jevnt serumnivå av opioider gjennom døgnet (2).

    Buprenorfin depotplaster 15 mikrogram per time tilsvarer omtrent 30 mg peroral morfin per døgn. Ved konvertering mellom de ulike administrasjonsveiene og preparatene må man være oppmerksom på at individuelle forskjeller i biotilgjengelighet kan påvirke hva som er ekvianalgetiske doser (3,4). Konverteringstabellen for opioider utgitt av Lindring i nord, ved UNN, bruker samme ekvianalgetiske ratio. Her finner vi at buprenorfin plaster 10 mikrogram/time tilsvarer 20 mg peroral morfin per døgn, og buprenorfin plaster 20 mikrogram/time tilsvarer følgelig 40 mg peroral morfin per døgn (5).

    Den godkjente preparatomtalen (SPC) til Norspan (buprenorfin) omtaler nødvendige hensyn man må ta ved seponering av legemidlet. Ved seponering av Norspan (buprenorfin) faller serumkonsentrasjonen gradvis, og den analgetiske effekten vedvarer derfor en viss tid. Det er derfor anbefalt å ikke kjøre bil eller bruke maskiner i minst 24 timer etter at depotplasteret er fjernet. Videre er eliminasjonshalveringstiden på 31 til 45 timer, hvilket tilsier at virkestoffet kan bli værende i kroppen inntil 10 døgn etter avsluttet behandling (6).

    Norsk elektronisk legehåndbok har utarbeidet en medisintabell basert på den nye førerkortveilederen (7). Vi vil imidlertid anbefale å bruke Helsedirektoratets nye veileder til helsekrav for førerkort da viktige forholdsregler vedrørende bruk av ulike legemidler omtales i større grad (2). I tillegg vil alltid behandlende lege måtte gjøre en individuell vurdering for hver enkelt pasient. Medisintabellen i legehåndboken er kun veiledende, og må leses med forsiktighet.

    Referenser:
    1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T21.1.1.5 Smertestillende medikamenter og bilkjøring. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 5. januar 2016).
    2. Helsedirektoratet. Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016) IS-2541. https://helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2016).
    3. Svendsen K, Borchgrevink P et al. Choosing the unit of measurement counts: the use of oral morphine equivalents in studies of opioid consumption is a useful addition to defined daily doses. Palliat Med 2011; 25(7): 725-32.
    4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L20 Smertestillende legemidler. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 5. januar 2016).
    5. Lindring i nord, UNN. Håndbok i lindrende behandling, s.13. https://unn.no/fag-og-forskning/regionalt-kompetansesenter-for-lindrende-behandling-lindring-i-nord (Utgitt: januar 2016).
    6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Norspan. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. mars 2016).
    7. Norsk elektronisk legehåndbok. Førerkort medisintabell. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 3. oktober 2016).