Innhold i norske interaksjonsdatabaser
Fråga: Farmasøyt ønsker en vurdering av norske interaksjonsverktøy med hensyn på utvalg og datagrunnlag.
Svar: Det er tilsynelatende flere norske verktøy for interaksjonsanalyse. En gjennomgang av hva de baserer seg på viser at det i realiteten er det samme datagrunnlaget, nemlig Legemiddelverkets interaksjonsdata. Disse dataene er grunnlag for interaksjonsanalysen på Legemiddelverkets hjemmeside, i Legemiddelverkets forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), nettsiden Interaksjoner.no (tidligere DRUID), Felleskatalogen, Legemiddelhåndboken og FarmaPro. Fest er basert på de tidligere databasene DRUID og Apriori. Fest oppdateres av Legemiddelverket, ved et redaksjonsutvalg (1).
Nettsiden for Fest interaksjoner spesifiserer ikke hvor mange interaksjonspar som er tatt med, men i følge Statens legemiddelverk er det rundt 5000 interaksjonspar (pers. medd). Det er gitt en god redegjørelse for hvilke interaksjoner som ikke er med: Terapeutisk gunstige interaksjoner, interaksjoner ex vivo, farmakokinetiske interaksjoner med begrenset påvirkningsgrad, interaksjoner mellom legemidler som motvirker hverandres effekter, interaksjoner mellom legemidler som gir samme type bivirkning, interaksjoner mellom legemidler som tilhører samme legemiddelgruppe, legemidler som kan påvirke absorpsjonen av et ukjent antall andre legemidler på absorpsjonsnivå, legemidler som kan påvirke inflammasjonsprosesser og ”drug-disease”-interaksjoner.
En grunn til at de nevnte norske interaksjonsverktøyene kan fremstå som forskjellige, er at det er valgt forskjellige måter å presentere data på, forskjellige kriterier for utvelgelse av hvilke interaksjoner som tas med (stikkord: forekomst og alvorlighetsgrad), eller hvilke interaksjoner som skal vises. Et eksempel er interaksjonssøk i FarmaPro som brukes ved reseptekspedisjon. Her er det valgt ut interaksjoner som er vurdert som spesielt relevante å håndtere i apotek. Antall interaksjonspar i FarmaPro er rundt en tredjedel av Fest totalt.
Det er viktig at brukere av interaksjonsdatabaser setter seg inn i de begrensningene som er oppgitt, og er klar over hva man ikke kan forvente å få treff på. Et problem med mange databaser er at det ikke er noen tydelig definisjon av innholdet eller hvilke vurderinger som er gjort. Det vil i mange tilfeller være tilrådelig å undersøke flere databaser/interaksjonsverktøy, i og med at opplysningene kan variere.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Interaksjonsdata fra FEST. https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/interaksjonsdata-fra-fest, sett 8. november 2016.