Betablokker som behandling ved angst
Fråga: Farmasøyt spør om uselektive betablokkere, som propranolol, har bedre effekt enn selektive betablokkere mot angst. En lege mener dette på grunnlag av at propranolol er mer lipofilt og dermed passerer blod-hjerne barrieren bedre.
Svar: Det er ingen sammenheng mellom selektivitet av betablokkere og grad av lipofilitet. For eksempel er både propranolol (uselektiv) og metoprolol (selektiv) lipofile betablokkere. Selektive betablokkere virker primært på β1-reseptorer, mens uselektive betablokkere virker både på β1-reseptorer og β2-reseptorer. Lipofile betablokkere absorberes godt fra mage-tarm kanalen, gjennomgår førstepassasje-metabolisme, har stor grad av proteinbinding og passerer blod-hjerne barrieren (1).
Angst kan gi fysiske manifestasjoner som i stor grad skyldes aktivering av det sympatiske nervesystemet. Symptomene kan variere fra individ til individ og kan for eksempel være hjertebank, press i brystet, kortpustethet, svetting, økt vannlating, mage-tarm symptomer eller muskelspenninger. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at ved generalisert angstlidelse kan betablokkere (ikke nærmere spesifisert) dempe hjertebank, skjelving på hendene og andre kroppslige angstmanifestasjoner, men ikke den psykiske komponenten (2).
Ifølge UpToDate benyttes propranolol til behandling av sosial angst og i forbindelse med en opptreden eller lignende (3). Preparatet brukes altså ved behov med dosering 20-60 mg som inntas 30-60 minutter før den aktuelle aktiviteten. En dansk lærebok i farmakologi angir at propranolol, som er lipofil og krysser blod-hjerne barrieren, medfører en uspesifikk psykosedativ virkning som ikke påvirker de finere psykomotoriske funksjonene i vesentlig grad (1). Denne virkningen utnyttes blant annet av musikere. Propranolols blokkering av perifere β2-reseptorer i skjelettmuskulatur kan motvirke tremor (1,4). Hemming av β1-reseptorer som hovedsakelig finnes i hjertet, vil kunne dempe hjertebank (redusere pulsen) (4). Ved ønske om å redusere flest mulige symptomer som skyldes aktivering av det sympatiske nervesystemet, vil en uselektiv betablokker være å foretrekke.
Bivirkninger av betablokkere vil variere individuelt med dose, midlenes reseptoraktivitet og sannsynligvis deres distribusjon til CNS (2). For eksempel kan ikke-selektive betablokkeres hemming av β2-reseptorer forverre obstruktiv lungesykdom eller utløse astmatisk besvær, gi nedsatt perifer sirkulasjon og kalde hender og føtter eller forlenge hypoglykemi/ maskere hypoglykemisymptomer. Lipofile betablokkere kan gi sentralnervøse bivirkninger som tretthet, depresjon, mareritt og urolig søvn.
Konklusjon
Betablokkere kan redusere ulike fysiske symptomer ved angst, men ikke den psykiske komponenten. Uselektive betablokkere virker på flere symptomer fordi både β1-reseptorer og β2-reseptorer hemmes. Ved valg av betablokker bør det også tas hensyn til mulige bivirkninger av behandlingen hos den aktuelle pasienten.
- Kampmann JP et al, editors. Basal og klinisk farmakologi 2010; 4. utg.: 147-52.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Angst. Generalisert angstlidelse. Adrenerge betareseptorantagonister. http://www.legemiddelhandboka.no/ (7. september 2011).
- Bruce TJ, Saeed SA et al. Pharmacotherapy for social anxiety disorder. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 2. mai 2011).
- Rang, Dale et al. Pharmacology 2011. 7th Ed.: 76.