Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


NSAIDs; bivirkninger og langtidsbehandling



Fråga: Pasient med artrose/inflammasjon i fasettledd i nakken står på etorikoksib (Arcoxia) 60mg daglig. Pasienten har god effekt på smerter, men blir veldig trøtt og har influensaliknende følelse, kan dette være bivirkninger? Legen spør hvilket NSAID/koksib som erfaringsmessig tolereres best ved behov for langtidsbehandling.

Svar: Den godkjente, norske preparatomtalen for Arcoxia (1) angir at influensaliknende sykdom og asteni/fatigue er vanlige bivirkninger av preparatet mens søvnighet er mindre vanlig bivirkning. Det pasienten har erfart mens hun har brukt Arcoxia kan derfor være bivirkninger. En eventuell seponering vil muligens kunne gi nærmere avklaring dersom symptomene går tilbake etterpå.

NSAIDs vs koksiber i forhold til bivirkninger
De tradisjonelle, ikke-selektive NSAIDs har vært på markedet i mange flere år enn de COX-2-selektive midlene (koksiber) slik at erfaring med langtidsbruk er større. Det er små forskjeller mellom de ulike typene med hensyn til analgetisk og antiinflammatorisk effekt. Pasienter kan imidlertid respondere ulikt på forskjellige midler og det kan derfor være aktuelt å prøve seg frem med forskjellige typer hvis pasienten har dårlig effekt. Valg av preparat gjøres på individuelt grunnlag ut fra pasientens helsetilstand, annen legemiddelbruk og eventuelle tidligere erfaringer med betennelsesdempende midler i forhold til midlenes bivirkningsrisiko (2-4).

Ikke-selektive midler gir størst risiko for mage/tarm-bivirkninger mens koksibene gir størst risiko for hjerte/kar-bivirkninger. Den relative risikoøkningen ved bruk av NSAIDs er større for mage/tarm-bivirkninger enn for hjerte/kar-bivirkninger, men fordi alvorlige hjerte/kar-hendelser er vanligere enn alvorlige mage/tarm-bivirkninger er den absolutte risikoøkningen størst for hjerte/kar-bivirkninger. Generelt er også hjerte/kar-bivirkningene av mer alvorlig karakter og mer irreversible enn mage/tarm-bivirkningene. Eldre og pasienter med hjerte/kar-risiko, nedsatt nyrefunksjon og de som bruker ACE-hemmere, AII-blokkere og diuretika er spesielt utsatt for bivirkninger. Det må videre tas hensyn til spesifikke kontraindikasjoner og advarsler/forsiktighetsregler for de ulike midlene (2-4).

På bakgrunn av ovenstående anbefaler RELIS og Statens legemiddelverk (4) at COX-2-hemmere unngås. Av de uselektive midlene har diklofenak størst risiko for hjerte/kar-bivirkninger, jfr. kontraindikasjoner, og bør følgelig heller ikke brukes. Ibuprofen er vist å gi noe økning i risiko for hjerte/kar-sykdom mens naproksen ikke ga noen økning. RELIS vurderer derfor naproksen som førstevalg til de aller fleste pasienter som har behov for et systemisk NSAID, eventuelt med tillegg av protonpumpehemmer hos pasienter med forhøyet risiko for mage/tarm-bivirkninger. Lavest mulig dose og kortest mulig behandlingstid bør tilstreves. Videre bør det vurderes om pasienten kan få tilstrekkelig effekt av lokalbehandling med NSAID-gel da dette gir lavere bivirkningsrisiko. Mange pasienter vil alene eller i tillegg ha god nytte av paracetamol.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Arcoxia. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. mai 2016).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L17.1.1 Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 10. juni 2016).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. M01A - Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, eksklusive steroider (NSAIDs). http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 7. august 2015).
  4. KUPP - kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av NSAIDs. http://www.legemiddelverket.no/kupp (Publisert: Februar 2015)