Frågedatum: 2011-09-16

RELIS database 2011; id.nr. 807, RELIS Sør-Øst

Overforbruk av Microlax

Fråga: Kunde på apoteket hentet 400 Microlax og mente dette skulle være 1 måneds forbruk, noe som vil tilsi ca 12 Microlax daglig. Hvilke konsekvenser vil et slikt forbruk få, både på kort og lang sikt?

Svar: Det er i spørsmålsteksten ikke opplyst om indikasjonen for bruk av Microlax, men det gås ut i fra at bakgrunnen for bruk er kronisk forstoppelse. I midlertid er det noen pasienter som har et kronisk laksantiamisbruk, gjerne tilknyttet til en form for spiseforstyrrelse. Det kan ikke utelukkes at dette er tilfellet hos den aktuelle pasienten. RELIS har tidligere kommet med anbefalinger til pasienter som misbruker laksantia (1, vedlegges).

Microlax er en rektalvæske som inneholder natriumsitrat 90 mg/ml, natriumlaurylsulfat 9 mg/ml og sorbitol 625 mg/ml. Hver tube består av 5 ml oppløsning, hvilket tilsvarer totalt 3125 mg sorbitol. Legemiddelet er indisert ved rektumobstipasjon, fæcesinkontinens eller som en del av forberedelsen før rektoskopi. I følge preparatomtalen vil ikke innholdsstoffene bli absorbert, distribuert eller metabolisert. Det er ikke angitt en maksimal dosering per dag (2).

Virkestoffene i Microlax har forskjellig effekt. Natriumsitrat vil kunne erstatte vann som er bundet i hard avføring, natriumlaurylsulfat virker fuktende. Det er vanskelig å finne data som omfatter toksiske doser av disse stoffene ved rektal administrasjon. Sorbitol er en sukkeralkohol som absorberes dårlig fra GI-trakten etter oral eller rektal bruk. Det virker avførende ved å stimulere utskillelsen av vann til tarmen og er således et osmotisk avføringsmiddel. En kilde opplyser at daglige doser på 30-36 gram har vært bruk i rektal behandling av kronisk forstoppelse. Sammenliknet med innholdet i en tube Microlax tilsvarer dette ca. 10-12 tuber per dag. Relativt vanlige bivirkninger av sorbitolbruk kan være oppblåsthet og flatulens (3-5). Laksantiabruk vil medføre væsketap som i seg selv kan gi elektrolyttforstyrrelser, slapphet, blodtrykksfall og bradykardiepisoder (6). Etter oral bruk er det rapportert fatal tarmiskemi. Det har vært foreslått at gassutvikling og tarmekspansjon har vært årsaken til dette. Det er også rapportert alvorlig hypernatremi ved bruk av sorbitol og medisinsk kull peroralt. Som en forsiktighetsregel bør både hydreringsgrad og elektrolyttbalansen monitoreres for å fange opp avvik (3-4). Det er ikke funnet data som beskriver langtidsbruk av rektalt administrert laksantia.

Konklusjon:
Microlax består av natriumsitrat, natriumlaurylsulfat og sorbitol og brukes ved forstoppelse eller før rektoskopi. Virkestoffene absorberes i liten grad. Legemiddelet virker ved å bløtgjøre eksisterende avføring og trekke ut væske i tarmlumen. De vanligste bivirkninger er oppblåsthet og flatulens. Det er lite data vedrørende langtidsbruk, men dehydreringsgrad og elektrolyttbalanse bør monitoreres. I det aktuelle tilfellet er det snakk om store mengder laksantia og det later til at det er kronisk bruk. Pasienten bør kontakte sin fastlege vedrørende utredning og behandling av forstoppelse dersom dette ikke har vært gjort tidligere.

1. RELIS database 2007; spm.nr. 2497, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Microlax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 04. august 2008).
3. Martindale in Lexicomp. Sorbitol. http://www.helsebiblioteket.no/ (15. september 2011).
4. Klasco RK, editor. Sorbitol (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (15. september 2011).
5. Wald A. Management of chronic constipation in adults. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 15. juli 2011).
6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Klyster - overflateaktive stoffer. http://www.legemiddelhandboka.no/ (15. september 2011).