Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kan ammende få perfenazin depotinjeksjon?



Fråga: Lege spør om ammende kan få Trilafon (perfenazin) depotinjeksjon eller om det er en fordel å gå over til tabletter. Spørsmålet gjelder en kvinne som har brukt depotinjeksjon med perfenazin gjennom hele svangerskapet.

Svar: Vi har ikke funnet opplysninger som tilsier at det er en fordel å bruke tabletter fremfor depotinjeksjoner med perfenazin hos kvinner som ammer. Etter vår vurdering vil det viktigste være å velge en administrasjonsform og behandling som gir best mulig etterlevelse og effekt hos kvinnen. Hvis depotinjeksjoner er den legemiddelformen som fungerer best, vurderer vi at hun kan fortsette med dette når hun ammer.

Nedenfor vil vi oppsummere bakgrunnen for vurderingen vår.

Ikke funnet holdepunkter for å bytte
Det finnes svært begrenset med dokumentasjon på bruk av perfenazin hos ammende, og de dataene som foreligger gjelder bruk av tabletter. Ved søk i PubMed har vi funnet flere oversiktsartikler om bruk av antipsykotika og amming, men ingen som gir anbefalinger om at ammende fortrinnsvis bør bruke tabletter fremfor depotinjeksjoner.

Ut fra de farmakokinetiske opplysningene om Trilafon depotinjeksjon, ser vi ingen åpenbar grunn til å tenke at bruk av depotinjeksjon vil medføre høyere konsentrasjoner av perfenazin i morsmelk enn tablettbehandling. Den offisielle godkjente preparatomtalen til Trilafon dekanoat injeksjonsvæske angir at virkestoffet frisettes meget langsomt fra administrasjonsstedet (depotområdet). Derved oppnås en langsom kontinuerlig tilførsel, og den terapeutiske effekten forlenges (1). Vi antar at kvinnen vil behøve samme serumkonsentrasjon av perfenazin for å få optimal effekt, uavhengig av om hun får behandling med tabletter med depotinjeksjon. Dermed vil vi forvente at mengden legemiddel i morsmelken også vil være tilnærmet lik.

Liten overgang til morsmelk
De begrensede dataene som foreligger tyder på at perfenazin går over i morsmelk i minimal grad (2-4). For å vurdere hvor stor dose av legemidlet brystbarnet får i seg via morsmelken, beregnes gjerne barnets relative dose (RD). Dette uttrykker barnets dose per kg kroppsvekt i forhold til morens dose per kg kroppsvekt. Hvis RD-verdien er under 10 prosent, regnes det generelt som trygt for brystbarnet å bli ammet (2,5). For perfenazin er RD-verdien beregnet til 0,1 prosent, noe som tyder på minimal overgang til morsmelk. Dette er basert på målinger av perfenazinkonsentrasjonen i morsmelk hos en kvinne som brukte 24 mg perfenazin daglig (3,4).

Følg med på mulige bivirkninger
Vi har ikke funnet rapporter om at diebarn har fått bivirkninger når mødrene har brukt perfenazin, men dokumentasjonsgrunnlaget er som nevnt begrenset. Ved bruk av antipsykotika i ammeperioden bør foreldrene for sikkerhets skyld observere brystbarnet med hensyn til mulige bivirkninger, slik som sedasjon, irritabilitet, dårlig næringsinntak og/eller lav vektoppgang (2,4).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trilafon dekanoat injeksjonsvæske. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. september 2016).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G8 Amming og legemidler. Tabell (alfabetisk). http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 11. desember 2015).
  3. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2017; 17th ed.: 763.
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Perphenazine. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 30. januar 2015).
  5. Pacchiarotti I, León-Caballero J et al. Mood stabilizers and antipsychotics during breastfeeding: Focus on bipolar disorder. Eur Neuropsychopharmacol 2016; 26(10):1562-78.