Frågedatum: 2011-09-26

RELIS database 2011; id.nr. 836, RELIS Sør-Øst

Dosering av vitamin D3 ved D-vitaminmangel

Fråga: Lege er usikker på dosering av vitamin D 3 ved D-vitamin mangel. Han har forskrevet vitamin D 3 1000 IE en tablett daglig til en middelaldrene kvinne av utenlandsk opprinnelse. Apotek vil vite hva som er normal/anbefalt dosering ved D-vitamin mangel.

Svar: Generelt om vitamin D
Vitamin D er et fettløselig sterol. Det er essensielt for reguleringen av kalsium- og fosfathomeostasen og beinmineraliseringen. Alvorlig mangel kan føre til rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne. I mildere tilfeller kan mangelen være asymptomatisk (1). Vitamin D-mangel er også en risikofaktor for osteoporose og brudd. Vitaminet dannes i huden når den eksponeres for sollys, men kan også tilføres via kosten. Imidlertid er det få matvarer som inneholder vitamin D. De viktigste kildene er fet fisk, tran, spisefett tilsatt vitamin D samt vitamintilskudd (2).

Inntak og utvikling av vitamin D-mangel
Anbefalt daglig inntak av vitamin D er 7,5 µg for den generelle voksne befolkningen opp til 60 år. Over denne alderen anbefales et inntak på 10 µg/dag grunnet redusert produksjon av vitamin D i huden. Til sammenlikning er øvre tolerabelt nivå for langvarig inntak av vitamin D 50 µg/dag for voksne. Ved mistanke om vitamin D-mangel kan status bestemmes ved å måle serum- eller plasmakonsentrasjonen av 25-hydroksyvitamin D. En verdi >50 nmol/l anses som tilfredsstillende, men det er diskutert om denne grensen bør være høyere (>75 nmol/l). Mangel defineres som verdier <25 nmol/l og en verdi <12,5 nmol/l er en alvorlig vitamin D-mangel (2). Det er mange ulike grupper som har høy risiko for suboptimalt vitamin D-inntak og utvikling av en mangeltilstand. Dette gjelder blant annet eldre, mørkhudede, individer med begrenset soleksponering, overvektige og pasienter med malabsorpsjon (3). Det er særlig viktig at barn i vekst samt gravide får tilstrekkelig med vitamin D. Helsedirektoratet anbefaler generelt at ikke-vestlige innvandrere bør ta vitamin D-holdige tilskudd (7,5-10 µg/dag) hele året i tillegg til de generelle oppfordringer til befolkningen om regelmessig å spise fet fisk som middag og pålegg. Dette tilsvarer (a) 5 ml tran, (b) en middels porsjon á 110 g stekt makrell på forsommeren eller (c) fire brødskiver med margarin, røkt laks eller makrellfilét i tomat og 1 glass melk tilsatt vitamin D (2).

Behandling
Det finnes mange former for eller analoger til vitamin D tilgjengelig, men generelt foretrekkes kolekalsiferol (vitamin D3) eller ergokalsiferol (vitamin D2) fremfor deres metabolitter da de har en overkommelig pris. De gis vanligvis oralt, men kan også administreres intramuskulært. Sistnevnte alternativ kan ofte være smertefullt (1,3). Doseringen kan avhenge av hvor alvorlig vitaminmangelen er og hvilke grenseverdier for 25-hydroksyvitamin D det opereres med. En internasjonal enhet (IE) av vitamin D er ekvivalent med 0,025 µg kolekalsiferol eller ergokalsiferol (4).

En norsk kilde angir at man i de aller fleste tilfeller kommer til målet med peroral behandling med vitamin D 800 IE (20 µg) daglig. Flere utenlandske kilder anbefaler oralt kolekalsiferol 1000-2000 IE (25-50 µg) daglig avhengig av alvorlighetsgrad (f.eks. klinisk erkjent rakitt eller osteomalasi), eventuelt etterfulgt av en vedlikeholdsdosering på 400 IE (10 µg) daglig. Det anbefales dosekorrigering ut i fra ny serumkonsentrasjonsmåling av 25-hydroksyvitamin D 3-4 måneder etter behandlingsstart og deretter ved jevnlige intervaller. S-kalsium bør monitoreres ukentlig ved bruk av høye doser vitamin D (3-5). Det finnes også anbefalinger for lengre doseringsintervall. En kilde anbefaler 50 000 IE (1250 µg) oralt hver uke i 8 uker, deretter vedlikeholdsbehandling med 50 000 IE hver 14. dag (6). En annen kilde anbefaler 100 000 IE hver 3. måned (4). Ved rakitt, osteomalasi, pseudo- og primær hypoparatyroidisme bør pasienten vurderes av spesialist. Pasienten skal instrueres om bivirkninger på hyperkalsemi og kontrolleres regelmessig med tanke på nyrefunksjon, s-kalsium, s-fosfat og kalsiumutskillelse i urinen (7).

Konklusjon
Vitamin D dannes i huden under eksponering for sollys, men kan også absorberes fra tarm. Generelt anbefales et inntak av vitamin D på 7,5 µg daglig for voksne, men for innvandrere bør inntaket ligge mellom 7,5-10 µg per dag. Vitaminet finnes i fet fisk, tran, spisefett tilsatt vitamin D samt vitamintilskudd. Vitamin D-mangel kan være asymptomatisk eller gi symptomer fra muskel-skjelett-apparatet. Biokjemisk vil konsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D <25 nmol/l tyde på mangel. En norsk kilde angir at vanligvis holder det å gi vitamin D 800 IE (20 µg) daglig ved erkjent mangel, men høyere dosering kan kreves ved mer komplisert mangel. Pasienten bør da vurderes av en spesialist. Pasienten bør få målt 25-hydroksyvitamin D-konsentrasjonen etter 3-4 måneder, deretter jevnlig, for eventuelt å justere vedlikeholdsdoseringen.

1. Lexi-drugs in Lexicomp. Colecalciferol. http://www.helsebiblioteket.no/ (21. september 2011).
2. Helsedirektoratet. Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen. www.helsedirektoratet.no/ (sist oppdatert: 02. august 2011).
3. Dawson-Hughes, B. Treatment of vitamin D deficiency in adults. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 16. juni 2011).
4. Klasco RK, editor. Vitamin D (Drugdex Evaluations). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (23. september 2011).
5. Norsk elektronisk legehåndbok. Vitamin D-mangel. http://www.legehandboka.no/ (23. september 2011).
6. Vitamin D deficiency. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. november 2010).
7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.15.2.1 Vitamin D og analoger. http://www.legemiddelhandboka.no/ (23. september 2011).