Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Topikal bruk av aluminiumklorid i svangerskapet



Fråga: Lege spør om gravid kan bruke aluminiumklorid i svangerskapet.

Svar: VURDERING Vi mener at gravide kan bruke deodoranter med høyt innhold av aluminiumklorid mot overdreven svetting dersom det er et helt klart behov for å behandle tilstanden. Kvinnen bør da informeres om at det ikke er utført noen forskning på om dette er trygt for gravide. Aluminiumklorid er imidlertid også et vanlig innholdstoff i antiperspiranter som selges som kosmetikk og i dagligvaren, men da er innholdet av forbindelsen lavere.

BAKGRUNN
Virkningsmekanismen til aluminiumklorid ikke fullstendig klarlagt, men det er antatt at stoffet reagerer med keratin i utførselsgangene til svettekjertlene og danner dermed en funksjonell plugg der. Vanlige antiperspiranter som selges i dagligvaren inneholder gjerne rundt 4 % aluminiumsalt (1), mens medisinske antiperspiranter inneholder høyrere mengde aluminiumklorid (eksempelvis Aluminiumklorid NAF 25 % aluminiumklorid og Stop 24 roll-on inneholder 19 % aluminiumklorid) (1,2). På grunn av den utbredte bruken av antiperspiranter, er det vanligste derfor at gravide eksponeres for denne forbindelsen via huden.

Ingen informasjon om sikkerhet hos gravide
Vi har søkt i flere ulike kilder etter informasjon om sikkerhet ved bruk av aluminiumklorid hos gravide. Vi har imidlertid ikke funnet noen aktuell informasjon foruten dyrestudier. I dyrestudier er det sett tegn på at aluminium kan medføre toksiske effekter hos avkom til gnagere (det vil si embryo- og fetotoksisitet) (3,4). Disse studiene har trolig liten overføringsverdi til mennesker fordi eksponeringsveien har gjerne vært som injeksjon eller via peroral tube og dyrene er eksponert for aluminiumsalter med større opptak (biotiltilgjenglighet) enn aluminiumklorid.

Det er i det hele utført lite forskning på mulige uheldige effekter av kosmetiske produkter og innholdstoffer hos gravide. I følge regelverket skal imidlertid kosmetiske produkter være trygge under normale, forutsigbare bruksforhold. Bruk av antiperspiranter og dermed gjerne aluminiumklorid hos gravide må anses som et normalt, forutsigbart bruksforhold (5).

Usikkert hvor mye som tas opp over huden
Det er begrenset med studier på hudopptak av aluminiumklorid, og per i dag har vi ikke god kunnskap om dette (4). Det er derfor usikkert hvor mye aluminium kroppen tar opp ved bruk av antiperspiranter. Ulike kilder opererer også med ulikt opptak via huden. SCCS (Scientific committiee on consumer safety) angir at aluminiumsalter danner inerte komplekser når de reagerer med hud og svette slik at biotilgjengligheten er begrenset. De siterer til en studie med to personer hvor opptaket gjennomsnittlig ble beregnet til 0,012 % (4). Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge (VKM) opererer derimot med et hudopptak på 0,6 % ved normal hud (1). Det er imidlertid kjent at opptaket av aluminium gjennom huden kan være 6 ganger større ved barbert eller strippet hud enn ved normal hud (6).

I 2013 gjorde VKM en risikovurdering av aluminium i mat og kosmetikk i den norske befolkningen. Vitenskapskomiteen konkluderte da blant annet med at bruk av antiperspiranter bidrar vesentlig (og mer enn kosten) til den totale systemiske eksponeringen for aluminium og at personer som daglig bruker antiperspirant som inneholder aluminium, risikerer å få i seg for mye aluminium (1).

Referenser:
  1. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Risk assessment of the exposure to aluminium through food and the use of cosmetic products in the Norwegian population. http://vkm.no/ (Publisert: 5. april 2013).
  2. Apotek 1. www.apotek1.no (Søk: 10. mai 2017).
  3. The Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS). Opinion on the safety of aluminium in cosmetic products. SCCS/1525/14. http://ec.europa.eu/health/scientific_committees/consumer_safety/docs/sccs_o_153.pdf (Vedtatt: 27. mars 2014).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Aluminum chloride Reprotox in Reprorisk System). http://www.helsebiblioteket.no/ (10. mai 2017).
  5. Kosmetikkforordningen. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1223/2009 av 30. november 2009 om kosmetiske produkter. http://www.mattilsynet.no (Søk: 10. mai 2017).
  6. Pineau A, Fauconneau B et al. If exposure to aluminium in antiperspirants presents health risks, its content should be reduced. J Trace Elem Med Biol. 2014; 28 (2): 147-50.