Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Desogestrel i behandling av endometriose



Fråga: Lege spør om Cerazette (desogestrel) er et behandlingsalternativ ved endometriose. Hun er kjent med at andre gestagenpreparater, slik som Provera (medroksyprogesteron) kan anvendes.

Svar: Desogestrel kan brukes i behandling av endometriose dersom det anses som det best egnede legemidlet for kvinnen. Ifølge Norsk gynekologisk forening er desogestrel imidlertid ikke blant de mest aktuelle gestagenene på grunn av økt tendens til blødningsforstyrrelser.

Nedenfor vil vi oppsummere opplysningene vi har funnet som ligger til grunn for denne konklusjonen.

Valg av gestagen - en individuell vurdering
Det finnes ikke dokumentasjon på at et bestemt hormonelt prevensjonsmiddel har bedre effekt i behandling av endometriose enn et annet (1,2). Flere kilder oppgir at hormonelle prevensjonsmidler av kombinasjonstypen er førstevalg, men at gestagener kan benyttes dersom kvinnen ikke kan eller ønsker å bruke østrogenholdige prevensjonsmidler (2-4). En artikkel i UpToDate oppgir at valg av gestagen blant annet vil avhenge av bivirkningsprofilen til de ulike legemidlene, kvinnens prevensjonsbehov og hennes egne preferanser (2).

Desogestrel er ikke førstevalg
Norsk gynekologisk forenings veileder i gynekologi er den eneste kilden vi har funnet som omtaler alle de ulike gestagene og skiller mellom hvilke som er aktuelle og mindre aktuelle å bruke ved endometriose. De mindre aktuelle, deriblant desogestrel, gir mer blødningsforstyrrelser og er derfor ikke ansett som førstevalg. For en oversikt over hvilke gestagener som anses som mer aktuelle, henviser vi til veilederen (1, oversendes).

Andre artikler og informasjonskilder gir ingen slik rangering av de ulike gestagenene og gir heller ingen spesifikk informasjon om desogestrel. Enkelte angir at gestagener som gruppe kan brukes i behandling av endometriose (2,3). Andre nevner kun bestemte gestagener som et behandlingsalternativ, uten å si noe om hvorvidt andre gestagner kan anvendes eller ikke (4,5).

Studier med desogestrel
Ved søk i PubMed har vi funnet to studier hvor effekten av desogestrel-piller er sammenlignet med andre hormonelle prevensjonsmidler hos kvinner med endometriose. Den ene studien fant at både desogestrel og p-ring hadde effekt på symptomer knyttet til rektovaginal endometriose. Kvinnene som brukte desogestrel var mer fornøyde med behandlingen enn de som brukte p-ring (6). Den andre studien undersøkte effekten av desogestrel og to andre orale prevensjonsmidler på tilbakefall av symptomer etter laparoskopi, og fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom de ulike preparatene (7).

Referenser:
  1. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi. Endometriose . http://lwww.legeforeningen.no/ (Publisert: 14. desember 2015).
  2. Schenken RS. Endometriosis: Treatment of pelvic pain. Version 31.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. februar 2017).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Endometriose. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 10. mars 2017).
  4. Endometriosis. Management. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. september 2016).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T14.1 Endometriose. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 13. september 2016).
  6. Leone Roberti Maggiore U, Remorgida V et al. Desogestrel-only contraceptive pill versus sequential contraceptive vaginal ring in the treatment of rectovaginal endometriosis infiltrating the rectum: a prospective open-label comparative study. Acta Obstet Gynecol Scand 2014; 93(3): 239-47.
  7. Cucinella G, Granese R et al. Oral contraceptives in the prevention of endometrioma recurrence: does the different progestins used make a difference? Arch Gynecol Obstet 2013; 288(4): 821-7.