Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Peroneusparese oppstått etter sildenafilbruk



Fråga: Kvinne med pulmonal hypertensjon har utviklet parese for dorsalfleksjon i en ankel etter et par dagers behandling med sildenafil. Pasienten er ikke undersøkt av nevrolog, men det er ingen sensoriske utfall og det motoriske utfallet er begrenset til dorsalfleksjon. Hun har ingen ryggsmerter, det er ikke mistanke om prolaps. Det er ingen kjent traume, pasienter har ikke sittet med beina i kors over lengre tid. Underekstremitetene er sidelike ved inspeksjon. Pasienten er henvist til vurdering av nevrolog.

Pasienten bruker fra tidligere zopiklon, warfarin, sertralin, levotyroksin, bumetanid, liotyronin og metoprolol. Siste døgn ble det startet opp med pivmecillinam, som hun har brukt tidligere, og hun har fått en dose enoksaparin grunnet lav INR.

Kardiolog lurer på om sildenafil kan være årsaken til hennes peroneusparese.

Svar: Grunnet tidspress ble svaret videreformidlet til spørsmålsstiller via telefon samme dag.

I følge preparatomtalen er sensoriske fenomen som parestesier, hypoestesi og brennende følelse vanlige bivirkninger av sildenafilbruk, men mononevropatier er ikke nevnt (1). I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* er det per i dag i overkant av 40 rapporter på uspesifiserte mononevropatier eller perifere nevropatier assosiert med sildenafilbruk siden 2000. Imidlertid er det kun fire av disse rapportene der årsakssammenheng har blitt vurdert (2). Ved søk etter primærlitteratur i PubMed var det ingen data som assosierte sildenafil med perifer mononevropati. Legemiddelet har vært assosiert med en del andre nevrologiske tilstander som bl.a. migrene, intracerebrale blødninger, transient global amnesi og øyemuskellammelser (3).

En isolert drop-fot skyldes som regel peroneusnevropati forårsaket av et traume eller trykk mot nerven (eks. ved strømpebruk, etter å ha sittet med beina i kors, immobilisering, masselesjoner) gjerne der den går overflatisk rundt den proksimale delen av fibula. I mange tilfeller er ikke årsaken kjent. En peroneusparese går vanligvis over i løpet av 3 måneder hvis årsaken en trykkskade. En ortose kan være nyttig ved redusert gangfunksjon. Hvis bedring ikke inntreffer, anbefales utredning av nevrolog (4,5).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Konklusjon Det kan ikke utelukkes at pasientens drop-fot er forårsaket av sildenafilassosiert nevropati grunnet tidsmessig korrelat, men det er ingen litteratur som understøtter dette. Tilbakegang av symptomer etter seponering vil støtte en årsakssammenheng, men en eventuell seponering får vurderes av behandlende lege. Imidlertid finnes det mange andre sannsynlige årsaker til en isolert drop-fot/peroneusparese som bør vurderes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Revatio. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 02. mai 2011).
  2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 05. oktober 2011.
  3. Farooq M, Naravetla B et al. Role of sildenafil in neurological disorders. Clin Neuropharmacol 2008; 31: 353-62.
  4. Norsk elektronisk legehåndbok - Nevrologiske prosedyrer. Drop fot. http://www.nevro.legehandboka.no/ (05. oktober 2011).
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. Peroneusparese. http://www.legehandboka.no/ (05. oktober 2011).