Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Retinal dystrofi - kontraindikasjon for oppstart med metylfenidat?



Fråga: Lege har en pasient med retinal dystrofi. Han har en komorbid AD/HD tilstand. Man ønsker å forsøke behandling med metylfenidat. Legen ønsker å utelukke at slik behandling kan innvirke på hans øyesykdom.

Svar: Tilstanden er ikke nærmere beskrevet i spørsmålet, men retinal dystrofi innebærer degenerasjon av retina (1). Dette omfatter flere, ofte arvelige, tilstander. En vanlig retinal dystrofi er er Retinitis pigmentosa.

Ifølge litteraturen er øyebivirkninger assosiert med metylfenidat sjeldne, reversible og sjelden klinisk relevante (2). Metylfenidat og amfetamin har vært brukt i mer enn 50 år og erfaringen er derfor god. Det kan likevel ikke utelukkes at øyebivirkninger er underrapportert og/eller at underliggende retinal dystrofi er sjelden for denne pasientgruppen.

Vi har ikke funnet noen publiserte kasuistikker som skulle tilsi at metylfenidat kan være uheldig hos pasienter med retinal dystrofi, kan gi retinal dystrofi eller at metylfenidat kan ha andre effekter på retina. Retinal dystrofi er ikke ført opp som forsiktighetsregel/kontraindikasjon i preparatomtaler hverken for metylfenidat eller amfetamin/deksamfetamin (3,4). Eneste okulære kontraindikasjon er glaukom, og dette skyldes metylfenidats adrenerge virkning. I WHOs internasjonale database over spontanrapporterte bivirkninger er det ingen rapporter med termen "Retinal dystrophy" (5). Av de seks rapportene som har term relatert til retina, er det kun en som er årsaksklassifisert som mulig og det gjelder retinal pigmentering. Ytterligere en rapport har denne termen, de øvrige fire er pasientrapporter fra USA og inneholder en rekke termer. I aktuelle tilfelle ville en adekvat term ha vært forverring av retinal dystrofi.

Retinopati er sett hos misbrukere, men skyldes da urene injeksjoner som gir avleiringer av tilsetningsstoffer som talkum (6).

Mulig relevant dyrestudie
Det foreligger en relativt ny studie som har studert metylfenidats effekter på retina hos rotter (7). Dopamin er det viktigste katekolaminet for retina (8), og forskerne ville undersøke hvilke konsekvenser det kan få å gi et stoff som binder og hemmer dopamintransportøren. Dopamin, både D1 og D2, regulerer bl.a. retinal morfogenese. Summen av effektene tilsier at det retinale dopaminerge system influerer lysadaptering såvel som andre visuelle funksjoner. Studien viste at metylfenidat har en degenerativ effekt på viktige funksjoner i øyet og at det skyldes aktivering av dopaminerge mekanismer. Selv om dette er en dyrestudie, må man kunne anta at det samme gjelder mennesker, men om det er relevant for de dosene som brukes og aldersgruppen, vet vi ikke. Muligens er relevansen størst under utviklingen av retina, altså på fosterstadiet.

AD/HD og synsforstyrrelser
Ifølge Grönlund og medarbeidere har barn med AD/HD ofte synsforstyrrelser (9). I en studie sjekket de en rekke øyeparametre hos 42 barn med AD/HD behandlet med metylfenidat for gjennomsnittlig 19.5 måneder. Barna tok ikke sin daglige dose før første øyeundersøkelse. To timer etter å ha tatt dagsdosen metylfenidat ble de sjekket på nytt. Disse barna ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Hvorvidt denne studien har noe relevans for aktuelle pasient, kan vi ikke ta stilling til. Forfatterne nevner at barna som inngikk i studien viste subtile morfologiske forandringer i synsnerven og retinal vaskulatur, noe som indikerer en tidlig forstyrrelse i utviklingen av nevralt og vaskulært vev i sentralnervesystemet.

Konklusjon
Vi har ikke funnet dokumentasjon for at metylfenidat vil innvirke på pasientens øyesykdom.

Referenser:
  1. Retina Australia. http://www.retinaaustralia.com.au/eye_anatomy.htm (Sett 27.01.2011)
  2. Fraunfelder FT, editor. Drug Induced Ocular Side Effects 2001; 5th ed.: 141-2.
  3. Klasco RK (Ed): Methylphenidate (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (27.01.2011).
  4. Klasco RK (Ed): Dexamphetamine/amphetamine (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (27.01.2011).
  5. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 27.01.2011.
  6. Gunby P. Methylphenidate abuse produces retinopathy. JAMA 1979; 241(6): 546.
  7. Tunc E, Erdogan D, Gozil R et al. Dose-dependent immunohistochemical changes in rat cornea and retina after oral methylphenidate administration. Anat Histol Embryol 2009; 38: 128-32.
  8. Reis RAM, Ventura ALM, Kubrusly RCC et al. Dopaminergic signaling in the developing retina. Brain Res Rev 2007; 54: 181-8.
  9. Grönlund MA, Aring E, Landgren M, Hellström A. Visual function and ocular features in children and adolescents with attention deficit hyperactivity disorder, with and without treatment with stimulants. Eye 2007; 21: 494-502.