Iscador (mistelteinekstrakt) ved kreft
Fråga: Mann i 50-årene med alvorlig kreftsykdom vurderer bruk av mistelteinekstrakt (Iscador). Pasientens lege ønsker informasjon om dette naturmiddelet.
Svar: OPPSUMMERING
Bruk av mistelteinekstrakt som behandling til mennesker med kreft har blitt undersøkt i kliniske studier. Det foreligger mange rapporter på bedret overlevelse og/eller livskvalitet, men nesten alle studier har store metodiske svakheter, noe som gjør at vi stiller spørsmål ved validiteten til funnene. RELIS kan på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon ikke anbefale at kreftpasienter får forskrevet mistelteinekstrakt. Tilgjengelige data viser at mistelteinekstrakt er relativt trygt og har få, men doseavhengige bivirkninger. Vi ser derfor heller ikke grunn til å fraråde bruk hos en pasient som sterkt ønsker behandling med dette naturpreparatet, men pasienten bør få god informasjon om at effekten er usikker.
BAKGRUNN
Mistelteinekstrakt er en semiparasittisk plante som har vært brukt i århundrer for å kurere et antall menneskelige plager (1). Injeksjoner med mistelteinekstrakt har vært brukt til kreftpasienter komplementært til kjemoterapi, kirurgi og strålebehandling i snart 90 år. Den moderne bruken av Iscador startet med Rudolf Steiner, grunnleggeren av den antroposofiske medisin, som del av en holistisk tilnærming. (2). Injeksjoner med mistelteinekstrakt er mest utbredt i Europa, særlig i tysktalende land. Det er relativt ukjent i USA.
Det hevdes at mistelteinekstrakt bedrer overlevelse og livskvalitet hos kreftpasienter. Det er gjennomført mange studier for å undersøke effekten av mistelteinekstrakt, men usikkerheten vedrørende denne naturmedisinens effekt er fremdeles stor. I noen land er forskrivning av mistelteinekstrakt til kreftpasienter relativt utbredt (1).
Cochrane Library publiserte en systematisk oppsummeringsartikkel i 2008 der 21 studier ble inkludert. Rapporten konkluderer med at majoriteten av de inkluderte studiene rapporterte om fordeler for pasienter behandlet med mistelteinekstrakt på en eller flere av studienes resultatmål. Resultatmålene som ble brukt i studiene var overlevelse, tumorrespons, livskvalitet, psykologisk stress, bivirkninger fra antineoplastisk behandling (konvensjonell kreftbehandling) og sikkerhet. Mistelteinekstrakt ble gitt enten alene eller som adjuvant behandling til kjemoterapi og/eller strålebehandling (2).
De fleste studier hadde større metodiske ulemper, noe som gjør at forfatterne av Cochrane-rapporten stiller spørsmål ved validiteten og generaliserbarheten til funnene. Basert på disse resultatene konkluderer forfatterne med at det er utilstrekkelig evidens for å gi klare råd for bruk av mistelteinekstrakt i onkologisk praksis, og resultatene støtter ikke regelmessig bruk av mistelteinekstrakt. Forfatterne av Cochrane-rapporten anbefaler at studiene repliseres (2). Forfatterne som står bak informasjonen fra det amerikanske kreftinstituttet anbefaler også at bruk av mistelteinekstrakt studeres i veldesignede, metodisk sterke studier for å avklare hvorvidt mistelteinekstrakt kan være effektivt i behandling av kreftpasienter/ved visse spesifikke kreftformer.
Injeksjoner med mistelteinekstrakt blir vanligvis godt tolerert og er assosiert med få bivirkninger (1,2). Planten og bærene anses imidlertid som giftige. En database over naturmedisin skriver at europeisk misteltein er mistenkt å kunne ha kardiotoksiske og negative ionotrope effekter og dermed kan forverre en eventuell kardiovaskulær sykdom (3).
Iscador kan forskrives av lege på godkjenningsfritak. Prisen på 14 ampuller til apotek er 811 kr i følge grossisten Norges NaturmedisinSentral (4).
En oversikt over tilgjengelige studier av mistelteinekstrakt finnes i referanse 1.
- PDQ Cancer Information Summaries. NCBI Bookshelf. National Cancer Institute (US). Sist oppdatert: 15. februar 2017.
- Horneber M, Bueschel G et al. Mistletoe therapy in oncology. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 2. Art. No.: CD003297.
- Natural Medicines. Mistletoe. http://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Lest: 29. august 2017).
- Norges NaturmedisinSentral. www.arnika.no. Pers. medd. Lagermedarbeider. 29. august 2017.