Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antipsykotikum med minst risiko for urininkontinens



Fråga: Hvilket antipsykotika gir minst sannsynlighet for urininkontinens? Pasienten bruker Risperdal Consta 50mg hver 10.dag og har urininkontinens med lekkasje flere ganger daglig. Det mistenkes økt diurese, pasienten inntar store mengder væske daglig. Blodprøver er normale ingen tegn til Diabetes Mellitus eller Diabetes Insipidus.

Svar: Vi har ikke kunnet finne et enkelt legemiddel som skiller seg klart ut som mer positivt enn andre med tanke på urininkontinens som bivirkning. Alle antipsykotika har urinkontinens som bivirkning, men det er store individuelle variasjoner i hvor stor grad pasientene er plaget av bivirkningene. Vi har gått igjennom preparatomtaler, internasjonale bivirkningsdatabaser, andre kilder og vår egen RELIS database for å finne ut om det er vesentlige forskjeller på noen av de antipsykotiske legemidlene. I kliniske studier var det rapportert for urininkontinens som følger: Klozapin 1%, Aripiprazol 1%, Kvetiapin 0.1-1%, Olanzapin sammenlignet med placebo 2 % :1 %, Paliperidon 0.1-1 %, Risperidon 1-10 %, Ziprasidon ukjent. I denne oversikten synes det som risperidon skiller seg negativt ut, men vi kan ikke konkludere med at dette er en evidensbasert vurdering. Studiedesign og rapportering av bivirkninger er svært varierende og ikke sammenlignbare i de enkelte kildene(1,2,3,4). Vi har behandlet denne spørsmålstillingen en rekke ganger i våre databaser og vi har kommet til samme konklusjon hver gang, ingen klare forskjeller på de enkelte legemidlene men ved dosereduksjon eller seponering synes bivirkningen å bedres eller forsvinne helt (5,6,7). Vi har samtalet med spørsmålsstiller på telefon og det fremkommer at pasienten har polydipsi som kan relateres til pasientens psykiatriske grunnlidelse. Det har vært svært vanskelig å få kontroll på et svært stort væskeinntak. Bakgrunnen for miksjonsforstyrrrelsen hos denne pasienten antar vi ikke er relatert til skiveprolapser, svulster i conus medullaris ogcauda equina, multippel sklerose eller hjerneslag og at dette er vurdert. Ved psykose kan urininkontinens være en del av symptombildet. Mulige løsningsstrategier er fokus på drikkerestriksjoner, reduksjon av dosering, skifte antipsykotika muligens fra risperidon til olnazapin, vi anbefaler ikke bruk av spasmolytika med antikolinerg effekt da problemet her er en overflowmekanisme og ikke en hyperreaktivitet i blærevegg. Bruk av spasmolytika vil kun øke fylningsfasen ytterligere men ikke forhindre overflow. En annen mulig løsningsstrategi er bruk av desmopressin som er en syntetisk analog til vasopressin (ADH) dette vil øke reopptaket av væske fra nyrer og kunne redusere diuresen, men vil kunne føre til væskeansamling, hyponatremi og kramper. Bruken av desmopressin må begrenses og er lite egnet hos overhydrerte pasienter (5). Vår vurdering går i forhold til urininkontinens som bivirkning av legemiddel ikke andre mulige differensialdiagnostiske vurderinger. De antikolinerge og adrenerge effektene av antipsykotika virker inn på miksjonen både i fylningsfasen og tømningsfasen gjennom påvirkning av den sympatiske og parasympatiske effekten på reseptorer i målorganene, detrusor og sphinkter i trogonium. Det sympatiske nervesystemet bruker Noradrenalin i sympatisk signaloverføring til detrusor (betaadrenerge reseptorer) og indre sphinkter (alfa-1-adrenerge) i trigonium. Sympatisk virkning ved hjelp av Noradrenalin på betaadrenerge reseptorer i detrusor fører til relaksasjon av detrusor og forlenget fylningsfase. Sympatisk virkning på indre sphinkter i trigonium virker på alfa-1 adrenerge reseptorer som fører til en kontraksjon av urinrørets indre glatte lukkemuskler. Antipsykotika synes å ha en antiadrenerge effekt på sphinkter i trogonium. Videre hemmes virkningen av de parasympatiske nervenes acetylfrigjøring på muskarinerge reseptorer på detrusor i tømningsfasen ved antipsykotikas antikolinerge virkning. Avslapning av indre sphinkter som innerveres av parasympatiske nerver hemmes ikke av antikolinerge effekter av antipsykotika da den kontraherende effekten på indre sphinkter oppnås via VIP-reseptorer (vasoaktive polypeptid reseptorer). Det kliniske bilde av birkningene av antipsykotika vil derved bli en overflowinkontinens som pasienten ikke kan styre selv. En slik overflow-mekanisme vil selvfølgelig forverres betraktelig med pasientens polydipsi.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale. Clozapin, Aripiprazole, Quetiapine, Olanzapin , Xeplion, Risperdal, Ziprasidon. http://www.legemiddelsok.no/. Søkt 14.09.2017.
  2. Norsk legemiddelhåndbok. Annengenerasjons antipsykotika. http://legemiddelhandboka.no/. Søkt 14.09.2017.
  3. Effect of selected medicines and other agents on bladder function. Version 2.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 14.09.2017.
  4. Verhamme K, Sturkenboom M et al.Drug-induced urinary retention. Drug safety 31.5 (2008): 373-388.
  5. RELIS database 2017; spm.nr. 8901, RELIS Sør-Øst.www.relis.no.
  6. RELIS database 2017; spm.nr. 11812RELIS Vest.www.relis.no.
  7. RELIS database 2015; spm.nr. 10286, RELIS Vest.www.relis.no.