Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Evidens for effekt og bivirkninger av kosttilskuddet MSM



Fråga: Lege spør om det finnes noe evidens for effekt og bivirkninger av kosttilskuddet MSM, og om MSM vil kunne interagere med legemidler.

Svar: Metylsulfonylmetan (MSM) forekommer naturlig i små mengder i grønne planter, som for eksempel kjerringrokk, enkelte algearter, frukt, grønnsaker og korn. Hos mennesker og kyr kan MSM gjenfinnes i binyrer, melk og urin. MSM er en luktfri metabolitt av dimetylsulfoksid (DMSO). I kroppen omdannes ca. 15% av DMSO til MSM. MSM produseres kommersielt ved å la DMSO reagere med hydrogenperoksid (1).

Bruksområder og evidens for effekt
MSM har blitt brukt både topikalt og peroralt mot en lang rekke ulike tilstander (2). De som markedsfører MSM gir gjerne inntrykk av at MSM er en viktig organisk kilde til svovel, men det finnes ikke evidens for dette. Det finnes mange kilder til svovel i vanlig kosthold, inkludert proteiner med svovelholdige aminosyrer (cystein og metionin). Fordi brusk har et høyt innhold av svovel og fordi svovel er viktig for dannelse av bindevev, har det blitt foreslått at MSM som en kilde til svovel kan være gunstig for pasienter med osteoartritt (OA) og skader på ledd med degenerering av brusk (1). For de aller fleste bruksområdene finne det ingen kliniske studier for å underbygge eventuelle effekter, mens det for OA er utført flere studier.

En metaanalyse som undersøkte effekt av DMSO og MSM på smerter ved OA i kne (studier publisert fra 1950 til 2008), fant kun tre randomiserte kontrollerte studier (RCT) som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. To av studiene undersøkte effekten av DMSO, mens en studie undersøkte effekt av MSM. Metaanalysen, med totalt 326 pasienter, konkluderte med at DMSO og MSM verken er statistisk eller klinisk signifikant mer effektive enn placebo når det gjelder reduksjon av smerte ved OA (3). For å kunne trekke sikre konklusjoner om effekt etterlyser forfatterne større studier med adekvat styrke samt vurdering av pasienter over en klinisk relevant periode ved bruk av optimal dose. Studier bør også rapportere hva som er minimal klinisk forbedring med referanse til pasientens utgangspunkt (baseline) (3).

Siden 2008 er det publisert flere kliniske studier, men de fleste av disse har benyttet kombinasjonsprodukter der MSM kun er en av flere ingredienser og kan dermed ikke brukes for å konkludere om effekt av MSM. En prospektiv, dobbeltblindet, randomisert og kontrollert studie med 49 kvinner og menn med OA i kne fikk enten MSM 1,125 gram 3 ganger daglig eller placebo i 12 uker. Selv om pasientene som fikk MSM viste en statistisk signifikant bedring i smerte og fysisk funksjon, var effekten liten, og blir ikke regnet som klinisk signifikant (4).

Studiene er generelt små. Det finnes ingen dose-respons studier, og eventuell optimal dosering er ukjent. For OA har det ofte vært benyttet fra 500 mg 3 ganger daglig til opptil 6 gram daglig. De fleste studiene har hatt en varighet på ca. 3 måneder. Det er usikkert om dette er lang nok behandlingstid til eventuelt å kunne se en effekt. Dersom MSM har effekt på OA i kne, vil denne i så fall være beskjeden.

Sikkerhet og interaksjoner med legemidler
Det er målt konsentrasjoner av MSM hos mennesker på ca. 0,2 mg/kg (5). MSM regnes som et ikke-toksisk stoff og inntas via kosten. MSM absorberes raskt etter peroralt inntak, distribueres over hele kroppen og skilles ut hovedsakelig via urin med en halveringstid på ca. 12 timer. MSM kan krysse blodhjernebarrieren (5). I USA er MSM på inntil 4845,6 mg/dag vurdert som trygt å innta som tilsetningsstoff i mat (smoothies, energibarer etc.) (6).

I kliniske studier har det blitt rapportert om kvalme, diare, hodepine, fatigue, insomni og problemer med konsentrasjon assosiert med MSM, men disse bivirkningene har ikke forekommet oftere enn ved bruk av placebo. Utslett og allergiske symptomer har også blitt rapportert hos enkelte pasienter (2).

Det er viktig å være klar over at kosttilskudd og lignende produkter ikke er underlagt de samme kravene til dokumentasjon av sikkerhet, kvalitet eller standardisering som gjelder for legemidler. Det er dermed generelt begrenset dokumentasjon på effekt, bivirkningsprofil og interaksjonspotensial for slike produkter. Kosttilskudd har sjelden en umiddelbar virkning, og virkningen er ikke så sterk som ved bruk av legemidler. Det er fornuftig å holde seg unna produkter som lover kraftig og rask virkning. Det finnes en del eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt noe som ikke er angitt på pakningen, inkludert legemidler for å oppnå en kraftigere virkning (7).

Det finnes ingen kjente interaksjoner med legemidler (1,2). Prinsipielt tilråder vi forsiktighet ved bruk av naturmidler i kombinasjon med legemidler, spesielt for legemidler mot alvorlig sykdom og/eller legemidler med smalt terapeutisk vindu.

KONKLUSJON
Det reklameres for bruk av MSM som naturlig kilde for svovel ved en rekke ulike tilstander, men evidensen er sparsom. Studiene er generelt små, med kort varighet og variasjoner i dosering. Det finnes ingen dose-respons studier, og en eventuell optimal dosering er ukjent. Noen av studiene har vist statistisk signifikant bedring i smerte og fysisk funksjon hos pasientene som fikk MSM, men effekten har vært så beskjeden at den ikke regnes som klinisk signifikant. Det finnes ingen kjente interaksjoner med legemidler. Fra studier med varighet på ca. 3 måneder er bivirkningsprofilen sammenlignbar med placebo.

Referenser:
  1. Mason P. Dietary Supplements (online). In: Medicines Complete. Methylsulfonylmethane. http://www.medicinescomplete.com/ (Lest: 11. september 2017).
  2. Natural Medicines. Methylsulfonylmethane. http://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 17. juni 2016).
  3. Brien S, Prescott P, Lewith G. Meta-analysis of the related nutritional supplements dimethylsulfoxide and methylsulfonylmethane in the treatment of osteoarthritis of the knee. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2011; 1-12. doi:10.1093/ecam/nep045
  4. Debbi EM, Agar G, Fichman G et al. Efficacy of methylsulfonylmethane supplementation on osteoarthritis of the knee: a randomized controlled study. BMC Complementary and Alternative Medicine 2011; 11: 50 http://www.biomedcentral.com/1472-6882/11/50
  5. Mattilsynet. RISK PROFILE Methylsulfonylmethane (MSM) CAS No.67-71-0. https://www.mattilsynet.no/kosmetikk/stoffer_i_kosmetikk/risk_profile_dimethyl_sulphone.9870/binary/Risk%20Profile%20Dimethyl%20Sulphone (5. juni 2012)
  6. FDA. Dossier in support of the generally recognized as safe (GRAS) status of Optimsmb (methylsulfonylmethane; MSM) as a food ingredient. https://www.fda.gov/ucm/groups/fdagov-public/@fdagov-foods-gen/documents/document/ucm269126.pdf (2007)
  7. Mattilsynet. Kosttilskudd. http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kosttilskudd/mer_om_kosttilskudd (19. april 2017)