Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Munntørrhet som bivirkning av denosumab, kalsiumkarbonat/kolekalsiferol eller tetrasyklin



Fråga: Henvendelse fra lege: Jeg har en pasient som har utviklet munntørrhet den siste måneden. Svært plaget. Ikke diabetes eller hypertensjon - annen sykdom er også utelukket. Har brukt Prolia (denosumab) og Kalcipos-Vitamin D (kalsiumkarbonat/kolekasiferol) i 3/4 år. Rosacea behandlet med tetrasyklin i 14 dager. Kan munntørrheten være forårsaket av noen av medikamentene?

Svar: Munntørrhet som bivirkning av denosumab, kalsiumkarbonat/kolekalsiferol eller tetrasyklin

Denosumab
Munntørrhet eller xerostomi er ikke angitt som bivirkning i preparatomtalen til denosumab (1) eller i andre oppslagsverk over legemiddelbivirkninger (2-5). Vi har heller ikke funnet informasjon om slike bivirkninger ved bruk av denosumab ved søk i PubMed eller Embase.

Det understekes at alle pasienter som bruker denosumab på grunn av risiko for ostenekrose i kjeven skal oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessige tannkontroller og umiddelbart rapportere eventuelle orale symptomer som løse tenner, smerter eller hevelser, sår som ikke heles, eller væsking (1). Munntørrhet nevnes ikke spesifikt, men kan likevel tenkes å være relevant i denne sammenhengen.

Kalsiumkarbonat/kolekalsiferol
Munntørrhet eller xerostomi er ikke angitt som bivirkning i preparatomtalen til Kalcipos-Vitamin D (1). En kilde angir xerostomi som en bivirkning av kalsiumkarbonat med frekvens på 1-10 % (2), men vi kan ikke gjenfinne dette i oppslagsverk som for eksempel Meyler’s side effect of drugs (3).

Andre oppslagsverk nevner munntørrhet ved bruk av kalsium/vitamin D kun i forbindelse med symptomer på allergiske reaksjoner ved bruk av orale kalsiumtilskudd, eller som symptomer på vitamin D-intoksikasjon eller hyperkalsemi (4, 5).

Vi har ikke funnet ytterligere informasjon om munntørrhet som bivirkning av verken kalsiumkarbonat eller kolekalsiferol ved søk i PubMed eller Embase.

Tetrasyklin
Munntørrhet eller xerostomi er ikke nevnt i preparatomtalen til tetrasyklin (1). Vi har heller ikke funnet informasjon om slike bivirkninger ved bruk av tetrasyklin i legemiddeloppslagsverk (2-5), eller ved søk i PubMed og Embase.

Vi oppfatter spørsmålsteksten slik at munntørrheten oppstod før behandlingen med tetrasyklin ble startet, og ut i fra tidsperspektivet vurderer vi det derfor som mindre sannsynlig at det er en sammenheng mellom munntørrheten og bruk av tetrasyklin mot rosacea, enn for de andre legemidlene.

Bivirkningsdatabasen
Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO*) inneholder per i dag rundt 150 rapporter om munntørrhet som mistenkt bivirkning av denosumab, og noen titalls rapporter på munntørrhet som mistenkt bivirkning av kalsiumkarbonat, kolekalsiferol og tetrasyklin. I mange av rapportene hadde pasientene fått flere legemidler som sammen med de overnevnte legemidlene var mistenkt årsak til munntørrhet, og munntørrhet var i flere tilfeller kun en av flere mistenkte bivirkninger. Rapportene inneholder for øvrig begrenset informasjon om pasient og hendelsesforløp, og det er vanskelig å si noe om sannsynligheten for en direkte årsakssammenheng med legemidlene (6*).

KONKLUSJON
Det er lite dokumentasjon på munntørrhet som bivirkning av denosumab, kalsiumkarbonat/kolekalsiferol eller tetrasyklin. Vi ser da bort i fra reaksjoner relatert til intoksikasjoner eller allergiske reaksjoner. Vi utelukker imidlertid ikke at munntørrheten hos denne pasienten kan være en bivirkning, og oppfordrer om at tilfellet meldes som mistenkt bivirkning til RELIS.

Et mulig tiltak videre kan være midlertidig seponering av legemidler som ikke anses nødvendige for en kortere periode (for eksempel Kalcipos-Vitamin D) for å se om dette gir bedring av munntørrheten.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) A) Prolia, B) Kalcipos-Vitamin D, C) Tetracyclin Actavis. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: A) 30. oktober 2017, B) 20. februar 2017, C) 24. mai 2017).
  2. Lexicomp in UpToDate. A) Denosumab: Drug information, B) Calcium carbonate: Drug information, C) Vitamin D3 (cholecalciferol): Drug information, D) Tetracycline: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20. november 2017).
  3. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 7: 746-7, 862.
  4. Micromedex® 2.0 (online). A) Denosumab, B) Calcium, C) Vitamin D, D) Tetracycline (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: A), 17. november 2017, B) 17. november 2017, C) 24. oktober 2017, D) 17. november 2017).
  5. McEvoy GK, editor. A) Denosumab, B) Calcium salts, C) Vitamin D analogs general statement, D) Tetracycline, tetracycline hydrochloride. The AHFS Drug Information (online). http://www.medicinescomplete.com/ (Lest: 20. november 2017).
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 22. november 2017).