Leverprotektive legemidler ved alkoholutløst skade
Fråga: Finnes det preparater som kan virke leverprotektive og regenererende på lever etter skade relatert til alkohol eller andre rusmidler?
Svar: Ingen legemidler har dokumentert terapeutisk effekt ved alkoholutløst leverskade. Avholdenhet er det suverent viktigste tiltaket. God ernæringsstatus vil minske risikoen for alkoholisk leverskade og tilskudd av vitaminer og mineraler kan være aktuelt. Flere legemidler er under utprøving i behandling av alkoholisk fettlever. Noen har lovende resultater, men flere store og veldesignede studier er nødvendig for å kunne anbefale dem.
Alkoholutløst leverskade
Leverens evne til å motstå skade og å regenerere er betydelig. Av rusmidler er det alkohol som i særklasse er mest assosiert med leverskade. Personer som inntar mer enn 30 gram alkohol (etanol) daglig risikerer å utvikle cirrhose, men selv med massivt alkoholinntak er risikoen relativt lav. Blant pasienter som inntar mer enn 120 gram alkohol daglig, har studier vist at bare 6% utvikler cirrhose (1).
Generell behandling
Få spesifikke behandlingsalternativer er tilgjengelige for pasienter med alkoholisk leverskade. Den viktigste intervensjonen er å slutte å bruke alkohol, både for å redusere utvikling av leversykdom, men også for å forebygge komplikasjoner av cirrhose dersom det har inntrådt.
Risikofaktorer for at fettlever skal utvikle seg til cirrhose er pågående alkoholbruk, daglig bruk (ikke periodisk), tobakksrøyking, overvekt, å være kvinne, og annen leversykdom som hepatitt B eller C. Vaksine mot hepatitter kan redusere risikoen for leverskade. Risikoen er lavere dersom alkohol bare inntas i forbindelse med måltider (1).
Underernæring forekommer ofte sammen med alkoholmisbruk, noe som kan bidra til å akselerere leverskaden. Ernæringsintervensjon i form av å sikre tilstrekkelig inntak av kalorier og proteiner, og tilskudd av vitaminer og mineraler kan bidra til å redusere leverskaden. Alkoholisme er assosiert med mangel på sporstoffer, vitamin A og D, tiamin, folat, pyridoksin og sink (2).
Eksperimentell behandling
Flere behandlinger har blitt utprøvd ved alkoholisk leversykdom. Det er sett lovende resultater i enkeltstudier, men det er mange eksempler på at funnene senere har blitt tilbakevist. For noen av forbindelsene er det ikke tilbakevist at det kan være en effekt. De mest undersøkte legemidlene er propyltiouracil, s-adenosylmetionin (SAM), kolkisin og noen plantebaserte preparater.
Pyridoksin og pyrrolidin
Metadoxine, en kombinasjon av to antioksidanter, pyridoksin og pyrrolidin, har blitt godkjent for behandling av alkoholisk leverskade i Europa. Rasjonalet for preparatet er at det skal forhindre oksidativt stress, en av mekanismene bak alkoholutløst leverskade. Kliniske studier har vist bedring i biokjemiske parametere, men gode studier på langtidseffekter og eventuell virkning på histologifunn mangler (1).
Propyltiouracil
Propyltiouracil er antatt å redusere pericentral hypoksi i leveren og dermed celleskade ved å dempe den hypermetabolske tilstanden en ser ved alkoholutløst leversykdom. I en metaanalyse som inkluderte seks randomiserte studier fant man imidlertid ikke noen gunstig effekt av verken på histologiske funn, total dødelighet eller leverrelatert død (3).
SAM
Glutation er en endogen antioksidant som beskytter leveren mot oksidativt stress. Tømming av glutationlagrene i leveren er sentralt i mekanismen bak paracetamolforgiftning, og enkelte forskere har tatt til orde for å bruke en glutationprekursor, s-adenosylmetionin (SAM) ved alkoholutløst leverskade. Resultatene i kliniske studier er sprikende, og en metaanalyse som inkluderte åtte randomiserte kliniske studier fant ingen signifikant effekt (4).
Kolkisin
Kolkisin har flere effekter på fibinogenese, blant annet hemming av kollagenproduksjon, induksjon av kollagenaseaktivitet og påvirkning avtransport av kollagen mellom celler. I tillegg er det gunstige effekter på proliferasjon av fibroblaster (1). Også her er resultatene i kliniske studier sprikende, og en metaanalyse med 15 randomiserte forsøk og 1714 pasienter med alkoholutløst leverskade, så forfatterne ingen gunstig effekt når det gjaldt blodprøver, histologi, total dødelighet eller leverrelatert dødelighet (5).
Silymarin
Av plantebaserte preparater er det særlig silymarin, en aktiv forbindelse fra tistel ( Silybum marianum), som har fått mye oppmerksomhet. I en metaanalyse som inkluderte 13 studier med 915 pasienter med leverskade på grunn av alkohol eller hepatitt B/C var det ingen forskjell i total dødelighet. I de fire studiene (268 pasienter) som rapporterte leverrelatert dødelighet var det signifikant lavere forekomst av leverrelatert dødelighet (relativ risiko 0,4, 95% KI 0,2-0,9). Forskjellen var ikke lenger signifikant når bare de tre høykvalitetsstudiene ble analysert (6).
Andre legemidler
Flere andre legemidler har blitt forsøkt, noen av disse nevnes her: Acetylcystein (forløper for glutation), penicillamin (hemmer kollagendannelse), cannabinoider, ulike hormoner, Sorafenib (hemmer av tyrosin kinase). Stamcellebehandling er antatt å kunne bli brukt terapeutisk ved leverskade i fremtiden.
- Friedman, SL. Prognosis and management of alcoholic fatty liver disease and alcoholic cirrhosis. Version 31.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert:15. desember 2016).
- Mezey E. Interaction between alcohol and nutrition in the pathogenesis of alcoholic liver disease. Semin Liver Dis 1991; 11(4): 340-8.
- Fede G, Germani G et al. Propylthiouracil for alcoholic liver disease. Cochrane Database Syst Rev 2011; 6: CD002800.
- Rambaldi A, Gluud C. S-adenosyl-L-methionine for alcoholic liver diseases. Cochrane Database Syst Rev 2006; 2: CD002235
- Rambaldi A, Gluud C. Colchicine for alcoholic and non-alcoholic liver fibrosis and cirrhosis. Cochrane Database Syst Rev 2005; 2: CD002148.
- Rambaldi A, Jacobs BP et al. Milk thistle for alcoholic and/or hepatitis B or C liver diseases--a systematic cochrane hepato-biliary group review with meta-analyses of randomized clinical trials. Am J Gastroenterol 2005; 100: 2583-91.