D-vitaminmangel og depresjon
Fråga: En psykiatrisk sykepleier spør om det er grunnlag for å si noe sikkert om sammenheng mellom D-vitaminmangel og depresjon.
Svar: Det er ikke grunlag for å si noe sikkert om sammenhengen mellom vitamin-D-mangel og depresjon. Til tross for mange studier på en slik sammenheng, preges litteraturen av metodesvak forskning. Flere epidemiologiske studier viser en assosiasjon mellom mangel på vitamin D og depresjon, men randomiserte kliniske studier er nødvendig for å slå fast eventuell årsakssammenheng.
Kosthold har lenge vært antatt å spille en rolle ved utvikling av depresjon, og det finnes en rekke kosttilskudd som retter seg mot denne pasientgruppen. Ernæringsfaktorer som har fått særlig oppmerksomhet innen forskning er omega-3-fettsyrer, B-vitaminer, mineraler som sink, magnesium og jern, antioksidanter og ikke minst vitamin D. Endringer i vitamin-D-reseptorer ser ut til å påvirke ulike nevrotransmittere i hjernen, og det er antatt at dette kan ha betydning for utvikling av stemningslidelser (1).
RELIS har flere ganger tidligere utredet spørsmål om vitamin D og depresjon. I 2014 var konklusjonen at med mindre det foreligger en D-vitaminmangel, er det ikke støtte nok i litteraturen til generelt å anbefale tilskudd av vitamin D ved depresjon (2).
Oversiktsartikler
En metaanalyse fra 2013 oppsummerte resultatene fra en case-controlstudie, ti tverrsnittsstudier og tre kohortstudier med i alt 31 424 deltakere. Ingen randomiserte kliniske forsøk ble identifisert. Case-controlstudien viste moderat forskjell i vitamin-D-nivåene mellom kvinner med depresjon og friske kontroller. I metaanalyse av tverrsnittsstudiene var det grensesignifikant høyere forekomst av depresjon blant personer med de laveste vitamin-D-nivåene sammenlignet med gruppen som hadde de høyeste nivåene (OR = 1,3, 95% KI 1,0–1,7). Forfatterne analyserte kohortstudiene på tre ulike metoder på grunn av stor variasjon i gruppering av vitamin-D-nivåer. Ved sammenligning av de laveste og de høyeste vitamin-D-nivåene fant forfatterne en mer en doblet risiko for depresjon (HR = 2,2, 95% KI 1,4–3,5), men ved å analysere med andre grenseverdier for vitamin-D ble det ikke funnet signifikante korrelasjoner (3).
En oversiktsartikkel fra 2017 konkluderer med at det er tilstrekkelig evidens for en positiv assosiasjon mellom vitamin-D-mangel og depresjon. Dersom en deprimert pasient har mangel, kan vitamin-D-tilskudd være effektiv behandling. Forfatterne poengterer at evidensen begrenses av metodologiske svakheter, og at flere randomiserte, kontrollerte, longitudinelle studier er nødvendig (1).
Referenser:- Parker G, Brotchie H et al. Vitamin D and depression. J Affect Dis 2017; 208: 56-61 .
- RELIS database 2014; spm.nr. 4620, RELIS Sør-Øst.
- Anglin, Z Samaan et al. Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis. Brit J Psychiatr 2013; 202: 100–7.