Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Diabetes og insulinresistens - bivirkning av kvetiapin?



Fråga: En normalvektig pasient sent i tenårene startet med kvetiapin (Seroquel) for mindre enn ett år siden. Etter noen måneder fikk pasienten lett slapphet, magesmerter, hodepine og etter hvert noe polydipsi og polyuri. Det ble tilfeldig oppdaget B-glukose og HbA1c forenlig med diabetes mellitus. Pasienten hadde ikke ketoacidose. Ingen opphopning av autoimmune tilstander i familien. Antistoffanalyse med tanke på diabetes type 1 foreligger ennå ikke. Det har vært utfordrende og til nå vanskelig å få ned pasientens B-glukose. Legen spør om Seroquel kan være eneste årsak til diabetes og insulinresistens, og om denne tilstanden i så fall vil være reversibel. Dersom dette er en medikamentbivirkning, hvilke antipsykotika er minst beheftet med blodsukkerpåvirkning?

Svar: En vil aldri med kunne slå fast med 100% sikkerhet at diabetes er utløst av ett legemiddel alene, og opplysningene i spørsmålet er for begrenset til å vurdere i hvor stor grad kvetiapin har bidratt til pasientens endrete glukosemetabolisme. Det er imidlertid liten tvil om at bruk andregenerasjonsantipsykotika, inkludert kvetiapin, gir økt risiko for insulinresistens og type-2-diabetes. Det er flere rapporter om at type-2-diabetes har blitt reversert etter seponering av andregenerasjonsantipsykotika. Holdepunkter for økt risiko for type-1-diabetes er ikke påvist, men dårligere blodsukkerkontroll er å forvente ved type-1-diabetes hos pasienter som bruker antipsykotika.

Ved diabetes eller insulinresistens hos barn og unge bør man være tilbakeholden med bruk av antipsykotika, og bruk utenfor godkjent indikasjon (ikke psykose) frarådes. Tilgjengelig litteratur tilsier at førstegenerasjons antipsykotika sannsynligvis gir mindre risiko for insulinresistens enn andregenerasjons, og olanzapin er det legemiddelet som utpeker seg med særlig uheldig kardiometabolsk profil. Kunnskapsgrunnlaget for å sammenligne nyere antipsykotika når det gjelder risiko for diabetes hos unge pasienter er begrenset.

Kardiometabolske bivirkninger av antipsykotika
Sammenlignet med førstegenerasjonsantipsykotika, har andre generasjon færre motoriske bivirkninger, men flere "kardiometabolske" konsekvenser som vektøkning, dyslipidemi og type-2-diabetes. Disse effektene kan starte selv ved lave doser og etter kort tids bruk, og ser ut til å være mer uttalt og komme fortere hos barn og unge enn hos voksne. Det er omdiskutert om den økte risikoen hos unge skyldes at de er under utvikling, eller om mindre tidligere eksponering for antipsykotika er hovedforklaringen (1).

En metaanalyse som inkluderte 13 kliniske studier med 185 105 barn og unge i alderen 2-24 år som var eksponert for antipsykotika i 310 438 pasientår (1). Forfatterne fant en ujustert kumulativ risiko for type-2-diabetes ved bruk av andregenerasjons antipsykotika som var 2,6 ganger høyere enn hos friske kontroller, og 2,1 ganger høyere enn hos psykiatriske kontroller. Når man sammenlignet med psykiatriske kontroller som ikke var eksponert for antipsykotika, var risikoen 1,5 ganger høyere. Det er viktig å presisere at selv om det var en stor og signifikant relativ risikoøkning, er den absolutte risikoøkningen liten siden type-2-diabetes er sjelden i de aktuelle aldersgruppene.

Resultatene er sprikende når det gjelder spørsmålet om alder og kjønn påvirker risikoen for kardiometabolske bivirkninger. I den nevnte metaanalyse trekker forfatterne frem studier som viser økt risiko ved bipolar lidelse, atferdsforstyrrelse, ADHD, autisme og stemningslidelser. Dette kan være et argument mot å bruke antipsykotika off-label mot ikke-psykotiske tilstander. I motsetning til dette viser en annen studie at det etter multivariat analyse ikke er noen sammenheng mellom diagnose og risiko for type-2-diabetes på grunn av andregenerasjons antipsykotika (2).

Type antipsykotikum
En studie (3) har vist at risikoen for type-2-diabetes er mer enn tre ganger høyere ved bruk av andregenerasjons sammenlignet med førstegenerasjons antipsykotika (HR 3,4, 95% KI, 0,8-14), men det finnes også studier som ikke viser noen forskjell (1).

Det er utfordrende å tolke studier som sammenligner risikoen for kardiometabolske bivirkninger for de ulike andregenerasjonsantipsykotika. Metaanalysen (1) identifiserte to studier som viste høyere risiko for ziprasidon og aripiprazol, mens en annen studie viste lavere risiko for aripiprazol og høyere risiko for klozapin og antipsykotisk polyfarmasi (4).

I en oversiktsartikkel som inkluderte systematisk litteratursøk frem til 2014, vurderte forfatterne som "ekspertråd" at alle antipsykotika er assosiert med tidlige uheldige endringer i glukosemetabolismen. Olanzapin ble klassifisert som det legemidlet som hadde høyest risiko, fulgt av kvetiapin, aripiprazol og risperidon. Forfatterne presiserer at kunnskapsgrunnlaget er beskjedent (5).

Forskning på reversibilitet av antipsykotikaindusert diabetes er mangelfull, men det finnes flere rapporter om type-2-diabetes som har forsvunnet etter seponering (6,7).

Type-1-diabetes
RELIS har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at antipsykotika er en risikofaktor for å utvikle type-1-diabetes, men andregenerasjonsantipsykotika bidrar til dårligere blodsukkerkontroll.

I en tysk/østerriksk studie basert på landsomfattende spørreskjemaundersøkelser hadde 291 identifiserte type-1-diabetikere < 25 år som brukte antipsykotika høyere BMI og hyppigere dyslipidemi enn type-1-diabetikere som ikke brukte antipsykotika. Man fant at brukere av andregenerasjonsantipsykotika hadde signifikant høyere HbA1c enn diabetes-1-pasienter som ikke brukte antipsykotika. For førstegenerasjonsantipsykotika var det ikke forskjell i HbA1c. Antipsykotikabruk hos unge type-1-diabetikere var ikke assosiert med økt forekomst av mikroalbuminuri, retinopati eller hypertensjon (8).

Referenser:
  1. Galling B, Roldán A et al. Type 2 Diabetes Mellitus in Youth Exposed to Antipsychotics: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry 2016; 73(3): 247-59.
  2. Nielsen RE, Laursen MF, et al. Risk of diabetes in children and adolescents exposed to antipsychotics: a nationwide 12-year case-control study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2014; 53(9): 971-9.
  3. Enger C, Jones ME et al. Risk of developing diabetes and dyslipidemia among adolescents with bipolar disorder or schizophrenia. Int J Adolesc Med Health 2013; 25(1): 3-11.
  4. McIntyre RS, Jerrell JM. Metabolic and cardiovascular adverse events associated with antipsychotic treatment in children and adolescents. Arch Pediatr Adolesc Med 2008; 162(10): 929-35.
  5. Galling B, Correll CU. Do antipsychotics increase diabetes risk in children and adolescents? Expert Opin Drug Saf 2015; 14(2): 219-41.
  6. De Hert M, Hanssens L et al. Reversibility of antipsychotic treatment-related diabetes in patients with schizophrenia: a case series of switching to aripiprazole. Diabetes Care. 2006; 29(10): 2329-30.
  7. Strassnig M, Awerbuck J et al.Diabetes Resolution Following Discontinuation of a Second-Generation Antipsychotic: Three Cases. Clin Schizophr Relat Psychoses 2013; 6(4): 202-3.
  8. Galler A, Bollow W et al. Comparison of Glycemic and Metabolic Control in Youth With Type 1 Diabetes With and Without Antipsychotic Medication: Analysis From the Nationwide German/Austrian Diabetes Survey (DPV). Diabetes Care 2015; 38: 1051–7.