Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon av solifenacin (Vesicare) til barn



Fråga: Sykehusfarmasøyt spør om det foreligger nyere dokumentasjon for bruk av solifenacin (Vesicare) til barn. Det ser ut til at det forskrives regelmessig.

Svar: Solifenacin er ikke godkjent til bruk hos barn (1). Det er gjort enkelte studier med barn og solifenacin er kort omtalt i enkelte oversiktsartikler om behandling av overaktiv blære hos barn. Mye av dokumentasjonen om bruk til barn er små studier med metodologiske svakheter, for eksempel er flere av studiene ikke blindet.

Følgende studier er publisert de senere årene:

Lee og medarbeidere (2) undersøkte effekt og bivirkninger av solifenacin hos 34 barn under 13 år med idiopatisk overaktiv blære. De fant effekt på symptomene, men studien var liten, det var ingen placebokontroll og studien var ikke blindet, slik at man ikke kan trekke konklusjoner om effekt.

Nadeau og medarbeidere (3) undersøkte effekt av solifenacin i en åpen studie av barn med neurogen eller ikke-neurogen detrusor overaktivitet og som ikke hadde hatt effekt av tolterodin eller oksybutynin. Studien omfattet 244 pasienter med gjennomsnittsalder 9,2 år. Forfatterne oppgir bedring av inkontinens hos flere av pasientene og et signifikant redusert antall inkontinensepisoder. Bivirkninger ser ut til å ha vært relativt vanlige. Det var en høy forekomst av det som beskrives som milde bivirkninger, spesielt antikolinerge (munntørrhet, forstoppelse) og 14/244 pasienter avsluttet behandlingen på grunn av bivirkninger. Det var ingen placebogruppe og studien var ikke blindet.

Newgreen og medarbeidere (4) har publisert resultater fra en randomisert klinisk studie av solifenacin hos barn og ungdommer med overaktiv blære, med behandlingstid 12 uker. Studien omfattet 95 barn og ungdommer (aldersgrupper 5-11 år og 12-17 år) som fikk solifenacin. Etter det vi kan se, er dette den eneste randomiserte kontrollerte studien som foreligger. Forfatterne fant signifikant effekt på enkelte utfallsmål hos barn, men ikke på alle parametre. Det var stor spredning i resultatene, og vide konfidensintervaller. Rundt 19 % av barna i solifenacingruppen fikk en bivirkning, i forhold til 12 % i placebogruppen. For ungdommer var tallene for små til å trekke konklusjoner, men ingen signifikante forskjeller ble vist.

I en åpen studie av 40 ukers behandling med solifenacin i forlengelsen av denne (5) hadde 34 - 38 % av pasientene en bivirkning, de vanligste var forstoppelse, QT-forlengelse, munntørrhet og kvalme. Effekten var på linje med det som ble sett i 12-ukers studien, men her var det ikke sammenligning med placebogruppe.

Konklusjon
Solifenacin er ikke godkjent brukt til barn. Det foreligger enkelte studier, men noen av studiene er små, andre mangler placebogruppe. Dokumentasjonen er ikke tilstrekkelig til at effekt og sikkerhet kan sies å være godt kartlagt.

Referenser:
  1. Medical Information, Astellas Pharma a/s, pers. medd. 14. desember 2017.
  2. Lee SD, Chung JM, et al. Efficacy and tolerability of solifenacin 5 mg fixed dose in Korean children with newly diagnosed idiopathic overactive bladder: a multicenter prospective study. J Korean Med Sci 2017; 32 (2): 329-34. doi: 10.3346/jkms.2017.32.2.329.
  3. Nadeau G, Schröder A, et al. Long-term use of solifenacin in pediatric patients with overactive bladder: Extension of a prospective open-label study. Can Urol Assoc J 2014; 8 (3-4): 118-23. doi: 10.5489/cuaj.1356.
  4. Newgreen D, Bosman B, et al. Solifenacin in children and adolescents with overactive bladder: Results of a phase 3 randomised clinical trial. Eur Urol 2017; 71 (3):483-90. doi: 10.1016/j.eururo.2016.08.061.
  5. Newgreen D, Bosman B, et al. Long-term safety and efficacy of solifenacin in children and adolescents with overactive bladder. J Urol 2017; 198 (4): 928-36. doi: 10.1016/j.juro.2017.05.038.