Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nedtrapping og seponering av antipsykotika



Fråga: En lege spør om hvor man kan finne informasjon om nedtrapping og seponering av antipsykotika, praktisk og holdningsmessig.

Svar: Det finnes ikke noen gode standardkilder for informasjon om nedtrapping og seponering av antipsykotika, og det foreligger ingen etablert konsensus. Mye av tilgjengelig evidens dreier seg om bytte mellom ulike antipsykotika. Forskjeller i egenskaper til ulike antipsykotika gjør at ulik tilnærming for ulike antipsykotika nødvendig. RELIS-databasen inneholder flere utredninger om nedtrapping og bytte av flere antipsykotika.

Bakgrunn
Antipsykotika er i mindre grad enn andre psykofarmaka assosiert med klassiske seponeringssymptomer. Et mulig unntak er kvetiapin (Seroquel), hvor det er holdepunkter for at seponeringssyndrom kan oppstå (2). Den største risikoen er knyttet til residiv av psykotiske symptomer (1).

I forbindelse med bråseponering har man vært oppmerksom på fare for såkalt "dopamin supersensitivitetssyndrom", for eksempel i form av psykose og seponeringsdyskinesi. I tillegg kan det være en viss risiko for rebound-fenomener knyttet til kolinerg, histaminerg og serotonerg aktivitet. På den annen side kan langsom nedtrapping samtidig med oppstart av nytt antipsykotikum føre til økt fare for bivirkninger i overgangsfasen på grunn av additive og synergistiske effekter. Internasjonalt er tendensen er at klinikere i større grad enn tidligere utfører direkte bytte mellom antipsykotika fremfor kryss-titrering mellom legemidlene (3).

Ifølge konklusjonen i en metaanalyse som sammenlignet umiddelbart eller gradvis bytte mellom antipsykotika, kan begge tilnærminger være forsvarlig, men at valg av fremgangsmåte må være basert på pasientens behov. Brå overgang mellom antipsykotika kan være fordelaktig fordi det er lettere å gjennomføre enn langvarige og detaljert titrering av doser. Krysstitrering av doser mellom to legemidler kan i tillegg i verste fall resultere at man ender opp med antipsykotisk polyfarmasi (3).

Aktuelle kilder
RELIS anbefaler på generelt grunnlag kilder til legemiddelinformasjon:

RELIS-databasen (tilgjengelig på https://relis.no ) inneholder flere utredninger om seponering og nedtrapping av ulike antipsykotika, for eksempel kvetiapin (2), olanzapin (4), klozapin (5) og risperidon (6).

Preparatomtaler (SPC) på legemiddelverkets sider: http://www.legemiddelsok.no/

Beskrivelse av legemidler på UpToDate som tilbys gjennom Helsebiblioteket: https://www.uptodate.com/contents/search

Micromedex (tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket): http://www.micromedexsolutions.com/micromedex2/librarian

Når det gjelder bytte mellom antipsykotika kan Psychiatrienet, et nederlandsk nettsted, være et godt utgangspunkt. Her er er bytte mellom de fleste aktuelle antipsykotika beskrevet: http://wiki.psychiatrienet.nl/index.php/SwitchAntipsychotics

Referenser:
  1. Schjøtt J, Raknes G. Håndtering av seponeringsreaksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 37–8.
  2. RELIS database 2014; spm.nr. 3934, RELIS Sør-Øst.
  3. Takeuchi H, Kantor N et al. Immediate vs Gradual Discontinuation in Antipsychotic Switching: A Systematic Review and Meta-analysis. Schizophr Bull 2017; 43(4): 862-71.
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 6553, RELIS Midt-Norge.
  5. RELIS database 2010; spm.nr. 6509, RELIS Vest.
  6. RELIS database 2011; spm.nr. 7127, RELIS Vest.