Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dose D-vitamin til gravide med mangel



Fråga: Lege spør om hvilken dose D-vitamin som anbefales til gravide kvinner med D-vitamin-mangel.

Svar: RELIS har tidligere besvart lignende spørsmål om vitamin D-tilskudd til gravide og ammende. Etter oppdatert litteratursøk gjelder tidligere svar (1,2).

KONKLUSJON
Vitamin-D-mangel hos gravide behandles på samme måte som for ikke-gravide. Det anbefales behandling med kolekalsiferol. Det er ikke dokumentasjon for at gravide skal behandles med noe annet doseringsregime enn ikke-gravide, og behandlende lege må vurdere riktig dosering i intervallet opp til øvre maksimale grense. Ved påvist mangel kan man komme til målet med peroral behandling med kolekalsiferol 20 µg/dag (800 IE/dag). Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert med at et totalt inntak på inntil 100 mikrogram (4000 IE) vitamin D per dag er trygt for voksne (fra alle vitamin D-kilder, både mat og kosttilskudd).

Dokumentasjon
Vitamin D-mangel defineres som 25-hydroksyvitamin D lavere enn 50 nmol/L. Det optimale nivået for 25-hydroksyvitamin D oppgis ofte til > 75 nmol/L, men den dokumenterte verdien er 50 nmol/L (2). Vitamin D-mangel skyldes for lite inntak i kosten og/eller for lite soleksponering. Gravide er særlig utsatt for vitamin D-mangel. Det er nær sammenheng mellom mors vitamin D-status og barnets lager av vitamin D ved fødsel. Det daglige grunnbehovet hos voksne i alderen 18-70 år, gravide og ammende er vurdert til 15 mikrogram daglig (600 IE) (2,3).

Behandlingsmålet er ikke entydig definert, men oppgis som 25-hydroksyvitamin D > 50 nmol/l (2) eller > 75 nmol/l (1), (og under 125-250 nmol/L) (1,2).

Behandlingsanbefalinger
Ved behandling av vitamin D-mangel bør preparater som inneholder vitamin D3 (kolekalsiferol) velges (1,2). Det er imidlertid nokså ulike doseringsanbefalinger i de ulike kildene. Norsk endokrinologisk forening sin nasjonale veileder har ingen egne anbefalinger til gravide, men anbefaler at et 25-hydroksyvitamin D-nivå på 26-50 nmol/l behandles med 4000 IE (100µg) daglig i 8 uker (2). Dette er den høyeste doseringsanbefalingen. The American College of Obstetricians and Gynecologists anbefaler at gravide med mangel gis et tilskudd på 1000-2000 IE per dag (25-50 mikrogram per dag) uten å oppgi behandlingsvarighet (4). Norsk elektronisk legehåndbok skriver at ved påvist mangel kommer man som regel til målet med peroral behandling med D-vitamin 20 µg/dag (800 IE/dag). Det kan vurderes et kalsiumtilskudd i starten av behandlingen, og eventuelt fortsatt kalsium til personer med lavt inntak av melkeprodukter (1). Etter at behandlingsmålet er oppnådd kan lege vurdere om pasienten bør settes på Calcigran Forte 1000mg/20µg daglig (2).

Dersom behandling med høye doser er nødvendig, anbefaler vi å benytte reseptpliktige preparater slik som Divisun tabletter eller Detremin dråper. Behandling med reseptpliktige legemidler sikrer at behandlingsansvarlig lege kan monitorere med serumkonsentrasjonsmålinger og dermed følge opp pasienten med hensyn til både effekt og eventuelle bivirkninger (5).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert med at 100 mikrogram (4000 IE) vitamin D per dag er trygt for voksne (6). Dette representerer et daglig inntak (fra alle vitamin D-kilder, både matvarer og tilskudd) folk flest kan innta gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Høye doser av vitamin D er teratogent i forsøksdyr. Det mangler imidlertid sikre bevis for at vitamin D er teratogent hos mennesker. Det er uklart hvor høy dose som medfører overdosering, men et samlet daglig inntak på inntil 100 mikrogram vitamin D kan anses som trygt, også for gravide. Ifølge en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010 er det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D i Norge på 4,9 µg/dag for kvinner. Tran og andre kosttilskudd er ikke med i disse beregningene (4).

Kontroll: Ved symptomatisk vitamin D-mangel bør serumkonsentrasjon måles etter 1 måned for å kontrollere at vitaminet absorberes. Ved asymptomatisk vitamin D-mangel anbefales kontroll etter 3 mnd, senere med 6 til 12 måneders intervaller. Kalsiumnivået bør måles hyppig ved bruk av høye doser vitamin D. Pasienten bør ved høydosebehandling gjøres oppmerksom på hyperkalsemisymptomer og instrueres om å ta kontakt med lege for kontroll av serumkalsium hvis slike symptomer opptrer (1).

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Vitamin D-mangel. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 05.01.2018).
  2. Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. 1. utgave 2015: 102-4.
  3. EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA). Dietary reference values for vitamin D. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4547. (Lest: 30. januar 2018).
  4. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 501-3.
  5. Reiter L, Stenberg-Nilsen H. For høyt innhold av vitamin D i kosttilskudd? (publisert 21. desember 2017). Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI: 10.4045/tidsskr.17.1013.
  6. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin A og vitamin D i kosttilskudd. www.vkm.no. Publisert: 10. januar 2013.