Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Følsomhet for ekstrapyramidale bivirkninger - reversible og ikke-reversible



Fråga: Spørsmål fra psykiater: En pasient som har brukt aripiprazol depot (Abilify Maintena) i noen år har ekstrapyramidale bivirkninger i form av skjelvinger. Pasienten opplever å kunne leve med dette så lenge det er reversible bivirkninger som kan opphøre dersom han opplever det for plagsomt.

Pasienten har tydelig følsomhet for ekstrapyramidale bivirkninger siden han får dette i tydelig grad på dose midt i refområdet aripiprazol. Finnes det noen forskning på sammenhengen mellom utvikling av skjelvinger og hvem som på sikt utvikler alvorligere ikke reversible tardive dyskinesier?

Svar: Parkinsonistiske ekstrapyramidale bivirkninger, inkludert tremor (skjelving), er en risikofaktor for å utvikle tardive dyskinesier. Dette må ses i sammenheng med eventuelle andre risikofaktorer pasienten har.

Bakgrunn
Ifølge en en helt fersk oversiktsartikkel har pasienter med dopaminantagonistutløste parkinsonistiske bivirkninger (tremor, bradykinesi og rigiditet), akutte dystoniske reaksjoner og akatisi økt risiko for senere utvikling av tardive dyskinesier. I tillegg vil såkalte "subtle dyskinetic movements" som ikke tilfredsstiller kriteriene for tardive dyskinesier være en risikofaktor for å utvikle senere tardive dyskinesier i tråd med kravene til denne diagnosen (1). Det er imidlertid viktig å vurdere pasientens totale risiko.

Andregenerasjonsantipsykotika (inkludert aripiprazol) er i mindre grad enn første generasjon assosiert med tardive dyskinesier. To metanalyser har vist en forekomst på henholdvis 0,8% vs 5,4% og 3,0 vs 7,7% (2,3). Det er uklart om økende varighet og total kumulativ dose av antipsykotika er assosiert med tardive dyskinesier, eller om det bare er en markør for parkinsonisme. Det er vist at intermitterende behandling ("drug holidays") er assosiert med en inntil tre ganger økt risiko for tardive dyskinesier. Bruk av antikolinergika mot motoriske bivirkninger er også knyttet til økt forekomst av tardive dyskinesier, men det er uklart om dette skyldes antikolinergikumet eller den generelle tilbøyeligheten til motoriske bivirkninger (1).

Andre særlig relevante risikofaktorer for tardive dyskinesier det ikke går an å endre inkluderer høy alder, kvinnelig kjønn, lang sykdomsvarighet, kognitiv svikt, hjerneskade, negative symptomer, stemingslidelser og genetisk predisposisjon. Risikofaktorer som kan påvirkes inkluderer diabetes, røyking og bruk av alkohol og andre rusmidler (1).

Referenser:
  1. M Solmi, G Pigato et al. Clinical risk factors for the development of tardive dyskinesia. J Neurol Sci 2018. https://doi.org/10.1016/j.jns.2018.02.012 (E-publ. 5. februar 2018).
  2. Correll CU, Leucht S et al. Lower risk for tardive dyskinesia associated with second-generation antipsychotics: a systematic review of 1-year studies. Am J Psychiatry 2004; 161 (3): 414–25.
  3. Correll CU, Schenk EM. Tardive dyskinesia and new antipsychotics. Curr Opin Psychiatry 2008; 21(2): 151–6.