Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Trofosfamid i lav dose som årsak til cystitt?



Fråga: En rundt 70 år gammel pasient med B-cellelymfom har blitt behandlet noen uker Ixoten (trofosmamid) 50 mg x 2-3 i over et år. En måned etter oppstart utviklet pasienter smerter i urinblære og nyrebekken. Det er påvist uttalte kroniske og akutte betennelsesforandringer i blæren, og pasienten har fått smertepumpe på grunn av urinveisplagene. Kan Ixoten i så lave doser gi cystitt? Spørsmål fra lege ved kreftavdeling.

Svar: Det kan ikke utelukkes at pasientens urinveisproblemer kan skyldes bruk av trofosfamid på grunn av toksiske effekter fra alkylerende metabolitter som skilles ut renalt. For den nært beslektede forbindelsen syklofosfamid er steril hemorragisk cystitt sett både ved høye og lave doser. Blæretoksisitet kan komme med forsinket debut etter oppstart, og kan vare i flere måneder etter seponering.

Alkylerende cytostatika er blæretoksiske
Trofosfamid er ikke registrert som legemiddel i Norge, og det finnes derfor ikke godkjent norsk preparatomtale (SPC). Preparatet er etter våre opplysninger kun registrert i Tyskland og Hellas per i dag (1).

Trofosfamid er et alkylerende cytostatikum som er nært beslektet med og har de samme generelle egenskapene som syklofosfamid (2). Begge disse legemidlene skilles ut gjennom nyre og urinveier, og faren for toksisitet i urinveiene er en viktig begrensende faktor for bruk.

For syklofosfamid er steril hemorragisk cystitt sett etter høydoseinfusjoner eller etter langvarig lavdosert peroral bruk. Det er antatt at reaksjonen skyldes utskillelse av alkylerende metabolitter, særlig akrolein som kan gi inflammasjon, fortynning og avskalling av blæreveggen. Observerte skader varierer fra små blødninger til diffuse nekrotiske sår. Konsekvensen kan være anemi, forsnevring i blæren eller blæreperforasjon. Symptomene kan oppstå etter lengre tids bruk, og kan vedvare i inntil seks måneder etter at behandlingen er avsluttet. En økning i forekomsten av cystitt bel sett etter en doseøkning på bare 6% (3).

RELIS har fått tilgang til en tysk preparatomtale (SPC) fra 2004 som viser til at blæreirritasjon, og mulig sammenheng med blod i urinen kan forekomme særlig ved høye doser hos predisponerte individer. Dersom dette skulle oppstå, anbefaler SPCen å avbryte behandlingen umiddelbart. Regelmessig kontroll av urinsedimenter anbefales (4).

I tillegg til korttidseffekter, er det holdepunkter for at syklofosfamid er assosiert med utvikling av blærekreft (3), og det er rapportert ett tilfelle av blærekreft som er knyttet til bruk av trofosfamid (4).

Profylakse
Tiltak for å forhindre cystitt er å sørge for at pasienten fortynner metabolittene ved å være tilstrekkelig hydrert (tilstrekkelig væskeinntak). Det er anbefalt å late vannet hyppig, og kateterisering med blæreskylling kan være aktuelt (3).

Mesna (2-merkaptoetansulfonat) er en sulfhydrylforbindelse som konsentreres i urinen og beskytter mot de toksiske virkningene i de nedre urinveiene av metabolitter (særlig akrolein) av syklofosfamid og ifosfamid (5).

Referenser:
  1. RELIS database 2014; spm.nr. 4936, RELIS Midt-Norge.
  2. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Trophosphamide. In: Micromedex® 2.0. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest 19. mars 2018).
  3. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Cyclophosphamide. In: Micromedex® 2.0. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest 19. mars 2018).
  4. Fachinformation (Ixoten). Baxter Oncology GmbH (Sist oppdatert: 29 november 2004)
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L2.7.2 Mesna. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 8. desember 2015).