Behandling av "tankekjør" hos narkoman
Fråga: Pasient med uspesifisert opiat betinget psykisk lidelse/adferdsforstyrrelse. Har tidligere brukt: Nitrazepam(Mogadon), diazepam (Vival), flunitrazepam (Flunipam), Flunitrazepam (Rohypnol), zolpidem (Zolpidem), oksykodon (Oxynorm), amitriptylin (Sarotex) og morfin(Dolcontin).Pasienten bor nå på sykehjem hvor det er brukt store ressurser på nedtrapping over flere år. I februar 2018 ble Vival (40 mg/døgn) seponert etter fem måneders nedtrapping. Etter nedtrapping oppleves pasienten som lite samarbeidsvillig. Pasienten får nå Dolcontin depot 200mg x 3 og Divisun. Sykehjemmet ønsker også å trappe ned Dolcontin. <br><br>Hva kan gies for å dempe tankekjør hos en stoffmisbruker siden tenårene? (Sarotex har ikke hatt effekt).<br><br>
Svar: Konklusjon:<br>Tankekjør er ikke et medisinsk uttrykk, men kan tolkes som et symptom på lidelser. Tilstander i retning av psykose, , hypomani som del av en bipolar lidelse eller et symptom ved ADHD er også mulige tolkninger av pasientens symptomer. Det finne flere eksempler på at rusmisbrukere bruker narkotika som et forsøk på selvmedisinering av ikke-diagnostiserte psykiske lidelser. Den diagnostiske vurderingen må gjøres av behandlingsapparatet. <br>Pasienter med langvarig misbruk av flere rusmidler og mange sentralt virkende medikamenter vil oppleve endringer i sentralnervesystemets funksjon, reseptorenes funksjoner og sensitivitet overfor transmitterstoffer moduleres. Langvarige endringer i sentralnervesystemet kan føre til toleranseøkning overfor flere legemidler, abstinensreaksjoner forekommer, dessuten endring i motivasjonsbanene i hjernen, endringer i stressreguleringen og svekket overordnet styring gjennom påvirkning av funksjoner i fremre hjernelapp. Videre vil pasientens psyke også påvirkes grunnet psykososiale faktorer relatert til rusadferd.<br><br>Vi har tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer; Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse-ROP-lidelser og Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Vi vedlegger retningslinjen i mail til spørsmålsstiller. Det er uklart for oss hvorfor pasienten ikke behandles med metadon og om pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) i spesialisthelsetjenesten for vurdering av behandlingsstrategier innenfor LAR. Vi besvarer kun de farmakologiske legemiddelrelaterte aspektene vedrørende spørsmålet vi har mottatt, men det er klart at pasientens situasjon må tilnærmes fra et tverrfaglig perspektiv.<br>Rusmisbrukere under nedtrapping og behandling må vurderes med tanke på om de kommer inn under kategorien «Personer med ruslidelser og psykiske lidelser» (ROP-lidelser). Grunnprinsippet i retningslinjene fra Helsedirektoratet er at pasienter med psykiske lidelser skal behandles for disse selv om de har et rusproblem. Tidligere var det en tradisjon for å behandle pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser at man først behandlet rusproblemet og deretter den psykiske lidelsen. Dette førte ofte til at behandling for avhengighet og nedtrapping ble avbrutt. Behandlingsstrategien nå er at rusproblemer og psykiske lidelser behandles integrert og samtidig (1). <br>Vi bemerker at metadon kan ha en mer gunstig effekt på uro, agitasjon og tendenser til psykotiske reaksjoner en andre substitusjonsalternativer (2). Misbruk av anxiolytika og hypnotika blant personer med opioidavhengighet er vanlig. Mange har avhengighetsreaksjoner til slike legemidler og retningslinjen advarer mot bruk av benzodiazepiner til pasienter i LAR (3). En undersøkelse fra Oslo viste at pasienter med stabil schizofreni eller bipolar lidelse hadde 44 % høyere andel med livstidsforekomst av illegalt rusmiddelbruk enn en kontrollgruppe. <br><br>De bipolare lidelsene og psykoserelaterte lidelsene innebærer stemningssvingninger med enten uro og/eller hypomani. Hyperkinetiske forstyrrelser kan også gi symptomer som kan tolkes som «tankekjør» (4). Generelt anbefaler retningslinjene fra Helsedirektoratet for ROP-lidelser at man følger direktoratets retningslinjer for den enkelte aktuelle psykiske lidelsen. Vi anbefaler at den medisinskfaglig ansvarlige legen for pasienten gjør en diagnostisk vurdering av pasienten med tanke på ROP-lidelse. Dersom pasientens symptomer går i psykoseretning med uro vil et antipsykotika være et alternativ. Ved hypomaniske symptomer som ved bipolare lidelser er stemningstabiliserende behandling et farmakologisk alternativ. <br><br><br> <br><br>
Referenser:- Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. 7.3 Psykiske lidelser.https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet. Søkt 08.03.2018.
- Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. 8.1 Valg av legemiddel.https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet. Søkt 08.03.2018.
- Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet.7.2.2 Særlig om benzodiazepiner.https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet. Søkt 08.03.2018.
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse-ROP-lidelser. 3.8 Forekomst og særtrekk i de viktigste sykdomsgruppene. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser.Søkt 08.03.2018.