Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Seponeringsreaksjoner på venlafaksin



Fråga: En lett psykisk utviklingshemmet ungdom har vært behandlet med venlafaksin (Venlafaxin) 150 mg og sertindol (Serdolect) 20 mg i flere år etter innleggelse for psykotisk sammenbrudd. Pasienten har nå lite aktive symptomer, og sertindol ble først redusert til 16 mg daglig dose. Venlafaksin ble for 2 måneder siden redusert til 75 mg, og videre til 37,5 mg for to uker siden. Medikamentet ble seponert omtrent en uke senere. Dette har utløst humørsvingninger, betydelige søvnproblemer og rastløshet, som antas å være et seponeringssyndrom. Legen spør om dette kan behandles på annen måte enn ved å starte opp igjen behandlingen med venlafaksin. Vil det gi risiko for enda verre reaksjoner? Dersom behandlingen bør startes opp igjen, hvilken dose bør man velge, og hvordan bør man trappe ned saktere? Hva er forventet varighet av plagene hun har fått? Kan noen av symptomene være bivirkninger av sertindol?

Svar: Risikoen for seponeringssymptomer kan være avhengig av flere faktorer, inkludert behandlingsvarighet, behandlingsdose og hastigheten for dosereduksjon. Svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkludert parestesi), søvnforstyrrelser (inkludert insomni og intense drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor og hodepine er de vanligste rapporterte seponeringsreaksjonene for venlafaksin. Disse symptomene er som regel milde til moderate. Hos noen pasienter kan de imidlertid være alvorlige i intensitet (1).

Symptomene oppstår som regel i løpet av de første dagene etter seponering av behandling. Seponeringssymptomer etter bruk av antidepressiva vil vanligvis vare fra ett døgn til opptil tre uker etter seponering, men det finnes også enkeltstående rapporter om pasienter som har hatt symptomer i mange måneder. Siden symptomene oftest er forbigående kan man som regel avvente situasjonen. God informasjon til pasienten om hvorfor symptomene oppstår, og deres varighet vil vanligvis være tilstrekkelig.

I de tilfeller hvor pasienten er alvorlig plaget, kan man vurdere reintroduksjon av legemidlet med en mer forsiktig nedtrapping etterpå. Vi er ikke kjent med at dette vil gi risiko for verre reaksjoner ved andre gangs seponering. Ved reintroduksjon av medikamentet opphører symptomene som oftest innen 24 timer, dersom det er en seponeringsreaksjon (2). Venlafaksin gir muligens mer alvorlige seponeringssymptomer ved brå seponering enn SSRI (3).

Hvis man velger å starte opp igjen med venlafaksin vil det være naturlig å starte med den minste dosen pasienten var symptomfri på og se om dette gir symptombedring. Det finnes ingen fasit på hvor langsomt man deretter bør trappe ned, men lengre intervall mellom dosereduksjonene og eventuelt mindre dosenedjusteringer enn ved første forsøk er anbefalt (4). I tilfeller hvor pasienten ikke tolererer langsom seponering – eller det er praktisk vanskelig å gjennomføre - kan man forsøke å bytte pasienten over til et antidepressivum med lang halveringstid, som fluoksetin, for så og seponere dette (5).

Pasienten har brukt sertindol over lang tid og det er derfor mindre sannsynlig at en bivirkning skulle oppstå akkurat nå ved seponering av venlafaksin. Humørsvingninger, søvnproblemer og rastløshet er ikke angitt som bivirkninger av sertindol i de kildene vi har konsultert (6,7), men vi kan på generelt grunnlag ikke utelukke at pasientens symptomer er bivirkninger av sertindol.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Efexor Depot 150 mg. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 22. juli 2011).
  2. Hirsch M, Birnbaum RJ. Antidepressant medication in adults: Switching and discontinuing medication. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 8. oktober 2010.
  3. Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124(19): 2493-4.
  4. Lingjærde O. Psykofarmaka, medikamentell behandling av psykiske lidelser 2006;5. utg.: 228.
  5. Warner CH, Bobo W et al. Antidepressant discontinuation syndrome. Am Fam Physician 2006; 74(3): 449-56.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Serdolect. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 29. juni 2011).
  7. Sweetman SC, editor. Martindale: The complete drug reference. Sertindole. Via Lexi-Comp http://www.helsebiblioteket.no (Lest 3. november 2011).