• Tilgjengelige data gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne konkludere med at hormonelle antikonsepsjonsmidler gir vektøkning. En eventuell effekt på vekt er i så fall beskjeden.
• En mulig årsakssammenhengen mellom hormonell antikonsepsjon og vektøkning er vanskelig å studere av ulike grunner, som naturlig vektøkning i ungdomstiden, at kvinnene generelt øker i vekt over tid, etiske betenkeligheter ved å randomisere fertile kvinner til placebo og at mange ulike formuleringer og behandlingsregimer vanskeliggjør sammenligningen mellom preparater
• For å bidra til å redusere seponering eller at kvinner avstår fra oppstart med hormonelle prevensjonsmidler på grunn frykt for vektøkning, kan det være nyttig å informere om at andre faktorer kan øke vekten for denne pasientgruppen.

I de kliniske studiene som ligger til grunn for markedsføringstillatelse er vektøkning rapportert som en av de vanligste bivirkningene ved bruk av hormonell antikonsepsjon, og er derfor angitt som en kjent bivirkning i de fleste preparatomtalene. Forskrivere og kvinner som bruker hormonell antikonsepsjon har ofte en oppfatning av at disse legemidlene kan gi vektøkning. Flere kvinner avstår fra å starte opp med hormonell antikonsepsjon eller velger å seponere disse grunnet frykt for vektøkning (1).

En mulig årsakssammenhengen mellom hormonell antikonsepsjon og vektøkning er vanskelig å studere av ulike grunner, som naturlig vektøkning i ungdomstiden, at kvinnene generelt øker i vekt over tid, etiske betenkeligheter ved å randomisere fertile kvinner til placebo og at mange ulike formuleringer og behandlingsregimer vanskeliggjør sammenligningen mellom preparater (1).

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva litteraturen sier om bruk av hormonelle antikonsepsjonsmidler og vektøkning, og vi fokuserer på to Cochrane kunnskapsoppsummeringer. Etter et oppdatert litteratursøk har vi ikke funnet nyere artikler som endrer konklusjonene i disse.

Østrogen- og progestogenholdige antikonsepsjonsmidler (kombinasjonspreparater)
De fleste studiene som er gjort er av kort varighet (seks menstruasjonssykluser eller færre), og det kreves trolig lengre studievarighet for å kunne dokumentere en eventuell økning i vekt (1).

En Cochrane kunnskapsoppsummering fra 2014 viser at det ikke kan dokumenteres en årsakssammenheng mellom bruk av kombinasjonspreparater og vektøkning. Forfatterne angir at tilgjengelige data ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne konkludere med at kombinasjonspreparater gir vektendring, og at en eventuell effekt på vekt er beskjeden (1).

Kunnskapsoppsummeringen inkluderer 49 randomiserte kontrollerte studier (RCT), hvor vekt ble målt over en periode på minimum tre menstruasjonssykluser. Studiene sammenlignet et kombinasjonspreparat mot placebo, ingen intervensjon (ikke-hormonell prevensjonsmetode) eller mot et annet kombinasjonspreparat som var ulik med tanke på virkestoff, dose eller behandlingsregime (1).

I de fire studiene hvor kombinasjonspreparater ble sammenlignet med placebo eller ingen intervensjon, fant de ingen forskjeller i vektendring mellom gruppene. I kunnskapsoppsummeringen er totalt 79 sammenligninger mellom to ulike kombinasjonspreparater vurdert, men disse sammenligningene inkluderer kun et fåtall kombinasjonspreparater. Syv av disse sammenligningene fant enten forskjell i andelen kvinner som økte eller reduserte vekten (angitt etter et gitt antall kilogram), eller forskjell i gjennomsnittlig vektendring mellom preparatene. Forskjellene som ble sett kan være tilfeldige funn siden mange sammenligninger ble gjort. Den største forskjellen i gjennomsnittlig vektendring mellom to kombinasjonspreparater var på 1,8 kg (med et 95 % konfidensintervall på -0,7 til 4,3) etter 12 behandlingssykluser, som ikke er en signifikant forskjell. Ingen av studiene viste en betydelig og signifikant forskjell i vektendring (1).

De fleste studiene inkludert i kunnskapsoppsummeringen hadde ikke strenge krav til metoder for å måle vekt, og kun én studie var designet slik at vekt var det som hovedsakelig skulle måles (primært endepunkt). Vekt målt under bruk av hormonell antikonsepsjon kan påvirkes av mange faktorer og kan derfor variere fra måling til måling, for eksempel bruk av kalibrerte vekter, tidspunkt på dagen for veiing, hvor i syklusen kvinnene er, om hun er fastende eller ikke, og mengde klær deltageren har på seg (1).

Mekanismen bak en eventuell vektøkning ved bruk av hormonell antikonsepsjon er ukjent og det finnes flere hypoteser om hvorfor kombinasjonspreparater kan gi vektøkning. Flere av hypotesene hevder at mekanismen for vektøkning er østrogenavhengig. I en studie hevder de at mekanismen kan forklares med at østrogen gir økt væskeretensjon ved å påvirke renin-angiotensin-aldosteron systemet. En annen studie indikerer at inntak av østrogen kan øke underhudsfettet, spesielt i bryster, hofter og lår (1).

Dersom mekanismen for vektøkning er østrogenavhengig vil de som bruker kombinasjonspreparater med et høyere østrogeninnhold teoretisk sett ha en større vektøkning sammenlignet med de som bruker preparater med lavere østrogeninnhold. I kunnskapsoppsummeringen viser forfatterne til flere studier som sammenligner to typer kombinasjons p-piller med like progesteron og østrogen typer, men i ulike doser eller behandlingsregimer. Kun én studie oppdaget en tendens til forskjell i vektendring, hvor de med lavest østrogendose hadde størst vektøkning. Kunnskapsoppsummeringen sier videre at denne studien ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å motbevise assosiasjonen, selv om en dose-relatert effekt ville ha styrket muligheten for en årsakssammenheng mellom bruk av østrogen og vektøkning (1).

Progesteronholdige antikonsepsjonsmidler
En annen Cochrane kunnskapsoppsummering, fra 2016, vurderer om vektøkning eller endring i kroppssammensetning kan assosieres med bruk av progesteronholdige antikonsepsjonsmidler (PA). Forfatterne evaluerte 22 studier, som til sammen inkluderte 11 450 kvinner. Det ble sett på om vektøkning eller endring i kroppssammensetning var høyere for de som brukte progesteronholdige antikonsepsjonsmidler enn de som brukte en annen type hormonell antikonsepsjon eller som ikke brukte noen form for hormonell antikonsepsjon. Av de 22 inkluderte studiene var kun fem av dem RCT. For noen av de 17 ikke-randomiserte studiene var det ikke kontrollert for konfunderende faktorer, og for disse ble ikke-justerte utfallsparametre brukt (2).

Forfatterne målte kvalitet på evidensen i studiene ut i fra om de var randomiserte, seleksjonskriteriene for valg av studiedeltagere, sammenlignbarheten mellom kasus- og kontrollgrupper, frafall av studiedeltagere og lengden på oppfølgingsperioden. Av de inkluderte studiene hadde 19 av studiene veldig lav eller lav evidenskvalitet og tre av studiene hadde moderat evidenskvalitet (2).

Blant de 22 inkluderte studiene viste syv signifikant forskjell mellom studiearmene når det gjaldt endring i kroppsvekt og/eller kroppssammensetning. Alle syv studier var ikke-randomiserte studier, og seks var rangert til lav og én til moderat evidenskvalitet. Ingen av de randomiserte studiene viste signifikante forskjeller i kroppsvekt eller kroppssammensetning mellom gruppene. To av disse studiene var av moderat evidenskvalitet og de resterende av lav evidenskvalitet (2).

Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at gjennomsnittlig vektøkning ved seks og tolv måneder var lavere enn to kg for de fleste av studiene inkludert, og at kontrollgruppene som brukte ikke-hormonell antikonsepsjon hadde omtrent samme gjennomsnittlig vektøkning (2).

Forfatterne anser den generelle kvaliteten på studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen som lav, da flesteparten av studiene har lav eller veldig lav evidensstyrke. Hovedgrunnene til lav kvalitet var m
anglende randomisering, stort tap av deltagere underveis i studiene og tidlig seponering (2).

Konklusjon:
Tilgjengelige data gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne konkludere med at hormonelle antikonsepsjonsmidler gir vektøkning. En eventuell effekt på vekt er i så fall beskjeden.

For å bidra til å redusere seponering eller at kvinner avstår fra oppstart med hormonelle prevensjonsmidler på grunn frykt for vektøkning, kan det være nyttig å informere om at andre faktorer kan øke vekten for denne pasientgruppen.