De fleste barn med forstoppelse har funksjonell forstoppelse. I 5-10% av tilfellene foreligger en alvorlig organisk årsak. Organiske årsaker kan være cystisk fibrose, analfissur, dehydrerende metabolske tilstander eller at nedre del av tarmen har fysiologiske abnormiteter (1, 2).

Hos mer enn 1/3 går en akutt eller kortvarig tilstand av forstoppelse over i kroniske plager. Det er en vanlig grunn for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tidlig diagnose og effektiv behandling kan bedre behandlingsresultatet for barn og unge. Etter første leveår er cøliaki den vanligste organiske sykdommen som forårsaker forstoppelse (3).

Forstoppelse defineres gjerne som færre enn tre komplette tarmtømminger per uke og forsinket tarmtømming av tørr og hard avføring, ofte assosiert med store anstrengelser og smerte ved tømming (1). Avføringsstopp (faecal impaction) beskrives som en solid, immobil masse av avføring som kan utvikles i endetarmen som følge av kronisk forstoppelse (4).

Det finnes lite evidensbasert kunnskap om behandling av forstoppelse hos barn. Anbefalinger er i stor grad basert på klinisk erfaring (5). Makrogoler (for eksempel Movicol og Movicol Junior med flere) er lange lineære polymerer, også kjent som polyetylenglykoler (PEG). En Cochrane gjennomgang fra 2010 fant at PEG gjennomgående ga bedre effekt enn laktulose og derfor bør foretrekkes. RELIS har tidligere konkludert med at makrogoler er godt tolerert selv ved lang tids bruk og at elektrolyttnivåene i liten grad påvirkes. De vanligste bivirkningene ved bruk av makrogoler er oppblåsthet og luftsmerter, spesielt i starten av behandlingen. Tilstrekkelig væskeinntak er viktig for å oppnå ønsket effekt av makrogoler (6-8).

Én pose Movicol Junior med 6,563 g PEG 3350 er det samme som en halv pose Movicol, inkludert for elektrolytter, men med unntak av kunstig søtningsstoff og smak (7, 8). I den godkjente, norske preparatomtalen (SPC) til Movicol Junior oppgis det at preparatet ikke er anbefalt til barn under fem år for behandling av avføringsstopp hvor tykktarm eller rektum er fylt med fast fekalia, eller til barn under to år til behandling av kronisk forstoppelse (7). I preparatomtalene til Movicol og Moxalole angis det at preparatene ikke anbefales til barn under 12 år (8, 9). Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar (10).

I St. Olavs hospital sin retningslinje for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten for kronisk forstoppelse, irritabel tarmsyndrom og avføringslekkasje hos barn og ungdom oppgir de at behandling med Movicol ikke er tarmirriterende eller skadelige for tarmen selv ved bruk over lang tid. Prinsippet er at man skal oppnå vedvarende godt resultat uten store tilbakefall, i en sammenhengende periode på minimum 2 måneders tid, ofte lengre. Deretter skal legemiddel trappes ned over omtrent like lang tid. Total behandlingstid er vanligvis 3-6 måneder, men like ofte et år eller lenger (3).

Både pediatriveilederen, Norsk elektronisk legehåndbok og retningslinjer ved St. Olavs hospital angir laktulose og eventuelt oljeklyster som anbefalte alternativer til barn under to år. For barn over to år anbefales makrogol som førstevalg (1- 3).

Internasjonale kilder
BNF for children, et anerkjent oppslagsverk om legemidler til barn, oppgir at makrogol (PEG 3350) doseres til barn fra en måneds alder. Følgende doseringer oppgis (11):

Behandling ved kronisk forstoppelse og forebygging av avføringsstopp:

Behandling ved avføringsstopp:

KONKLUSJON
Behandling av barn under to år er ikke godkjent indikasjon for makrogolpreparatene. Forskrivende lege påtar seg derfor et særlig ansvar ved slik rekvirering. Det finnes i liten grad evidensbasert kunnskap angående behandling av forstoppelse hos barn og anbefalinger er i stor grad basert på klinisk erfaring. Norske retningslinjer og veiledere forholder seg til godkjente behandlinger for de minste barna, men flere internasjonale oppslagsverk angir likevel at makrogolpreparater i reduserte doser kan gis til barn under to år.